Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde»
(korrektur, flytter illustrasjon, F-merking for forside Trysil) |
m (Teksterstatting – «hadde hadde» til «hadde») |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Einar Skjæraasen.jpg|Einar Skjæraasen|[[Rigmor Dahl Delphin]]|1965}} | <onlyinclude>{{thumb|Einar Skjæraasen.jpg|Einar Skjæraasen|[[Rigmor Dahl Delphin]]|1965}} | ||
'''[[Einar Skjæraasen]]''' (født [[23. juli]] [[1900]] i [[Trysil]], død [[18. | '''[[Einar Skjæraasen]]''' (født [[23. juli]] [[1900]] i [[Trysil]], død [[18. mars]] [[1966]] i [[Oslo]]) var hjemstavnsdikter fra Trysil. Med sine vare skildringer av livet, kjærligheten og naturen - mange av dem skrevet på [[Trysilmål]] - ble han en svært populær lyriker. Ikke minst oppnådde han, i likhet med sambygdingen [[Halldis Moren Vesaas]], å nå inn i stuene og hjertene til mange nordmenn gjennom diktopplesninger på radio. </onlyinclude> | ||
==Slekt og bakgrunn== | ==Slekt og bakgrunn== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
På skolen i Trysil, hvor ungene gikk på skole annenhver uke da Einar Skjæraasen var i barneskolealder, møtte han først en norsklærer som ikke likte dikterisk svermeri. Unge Einar elska å skrive stil, men brukte han fantasien fikk han kommentaren «Du skal ikke lyve!» med store røde bokstaver i margen. Men da de fikk ny lærer endra alt seg; han skaffe nye lærebøker, oppmuntra til å skrive og ikke minst, han tok med sjetteklassingen inn i skolens boksamling og lot ham få med seg ''Synnøve Solbakken''<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 13.</ref>. Dette første møtet med voksenlitteraturen åpna dører for ham. Som elleveåring fikk han sitt første dikt trykt i et søndagsskoleblad, og han fortsatte å skrive. | På skolen i Trysil, hvor ungene gikk på skole annenhver uke da Einar Skjæraasen var i barneskolealder, møtte han først en norsklærer som ikke likte dikterisk svermeri. Unge Einar elska å skrive stil, men brukte han fantasien fikk han kommentaren «Du skal ikke lyve!» med store røde bokstaver i margen. Men da de fikk ny lærer endra alt seg; han skaffe nye lærebøker, oppmuntra til å skrive og ikke minst, han tok med sjetteklassingen inn i skolens boksamling og lot ham få med seg ''Synnøve Solbakken''<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 13.</ref>. Dette første møtet med voksenlitteraturen åpna dører for ham. Som elleveåring fikk han sitt første dikt trykt i et søndagsskoleblad, og han fortsatte å skrive. | ||
Einar Skjæraasen dro tidlig hjemmefra, og tok middelskoleeksamen på [[Rena]]. Faren solgte bruket i 1918, og flytta til [[Nordby (Trysil)|Nordby]] i [[Innbygda]]. Valget om å ta utdanning heller enn å ta over småbruket var nok riktig. Han kunne senere i livet kjenne at han hadde svikta, men | Einar Skjæraasen dro tidlig hjemmefra, og tok middelskoleeksamen på [[Rena]]. Faren solgte bruket i 1918, og flytta til [[Nordby (Trysil)|Nordby]] i [[Innbygda (Trysil)|Innbygda]]. Valget om å ta utdanning heller enn å ta over småbruket var nok riktig. Han kunne senere i livet kjenne at han hadde svikta, men hadde nok ikke den praktiske sans som krevdes. Sønnen forteller at han godt kunne sitte i mørket hvis sikringen gikk, og si: «Nei, nå ble det mørkt, kjerring!»<ref>Magne Skjæraasen, 1972 s. 31.</ref> Etter middelskolen fulgte [[Oslo Handelsgymnas|Handelsgymnaset]] i [[Oslo|Kristiania]]. I 1921 begynte han å jobbe i bank. Fram til 1926 jobba han i [[Andresens Bank]], og så flytta han til [[Tynset]] der han jobba i [[Tønset Sparebank]]. | ||
Einar Skjæraasen ble 26. juni 1926 gift i [[Vestre Aker kirke]] med Ingrid Olason (f. 1903) fra [[Lier kommune|Lier]], som var datter av handelsmann Herman Olason (f. 1870) og Ragna Pedersen (f. 1870). De fikk to barn, som nevnes i flere av hans dikt som «Vesla» og «Påsan». Einar og Ingrid traff hverandre gjennom [[Bondeungdomslaget]], hvor hun spilte piano ved tilstelninger. Han bodde da de traff hverandre på [[Bekkelaget]], og hun bodde på [[Tåsen (strøk)|Tåsen]]. Det ble langt å gå for en forelska ung mann, så han flytta litt nærmere, til [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]. Og så fikk han tak i en hybel på [[Tåsen hageby]], og lykken var gjort. Lønna i Oslobanken var ikke nok for et par å leve av, men jobben han fikk i Tynset var bra nok lønna. | Einar Skjæraasen ble 26. juni 1926 gift i [[Vestre Aker kirke]] med Ingrid Olason (f. 1903) fra [[Lier kommune|Lier]], som var datter av handelsmann Herman Olason (f. 1870) og Ragna Pedersen (f. 1870). De fikk to barn, som nevnes i flere av hans dikt som «Vesla» og «Påsan». Einar og Ingrid traff hverandre gjennom [[Bondeungdomslaget]], hvor hun spilte piano ved tilstelninger. Han bodde da de traff hverandre på [[Bekkelaget]], og hun bodde på [[Tåsen (strøk)|Tåsen]]. Det ble langt å gå for en forelska ung mann, så han flytta litt nærmere, til [[Schweigaards gate (Oslo)|Schweigaards gate]]. Og så fikk han tak i en hybel på [[Tåsen hageby]], og lykken var gjort. Lønna i Oslobanken var ikke nok for et par å leve av, men jobben han fikk i Tynset var bra nok lønna. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
==Diktning== | ==Diktning== | ||
{{thumb|Tor Jonsson Bruheim Skjaeraasen.jpg|Einar Skjæraasen sammen med to dikterkolleger, [[Jan-Magnus Bruheim]] og [[Tor Jonsson]] i 1950|Ukjent.}} | |||
{{thumb|Trysil Skjæraasen monument.jpg|Minnesmerke over Einar Skjæraasen ved Trysil kirke.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}} | {{thumb|Trysil Skjæraasen monument.jpg|Minnesmerke over Einar Skjæraasen ved Trysil kirke.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2014}} | ||
I 1936 kom hans debutsamling, ''Reflekser'', ut. Det gikk ikke så bra, anmeldere reagerte med å slakte den. Han var nok ikke så fornøyd selv heller, for han trakk i liten grad fram disse diktene etter at han hadde slått gjennom. I 1938 kom ''Skritt forbi min dør'', og her har han funnet mye av den formen han skulle bli kjent for. Varmen og nærheten i diktene ble bedre mottatt av kritikerne enn den forrige samlinga. | I 1936 kom hans debutsamling, ''Reflekser'', ut. Det gikk ikke så bra, anmeldere reagerte med å slakte den. Han var nok ikke så fornøyd selv heller, for han trakk i liten grad fram disse diktene etter at han hadde slått gjennom. I 1938 kom ''Skritt forbi min dør'', og her har han funnet mye av den formen han skulle bli kjent for. Varmen og nærheten i diktene ble bedre mottatt av kritikerne enn den forrige samlinga. | ||
| Linje 36: | Linje 37: | ||
==Ettermæle== | ==Ettermæle== | ||
Einar Skjæraasen ble en av Norges mest folkekjære diktere. I parken ved [[Trysil kirke]] er det reist et minnesmerke, der dikteren framstilt i bronse sitter i dype tanker foran en stein hvor et av diktene hans, | Einar Skjæraasen ble en av Norges mest folkekjære diktere. I parken ved [[Trysil kirke]] er det reist et minnesmerke, der dikteren framstilt i bronse sitter i dype tanker foran en stein hvor et av diktene hans, «[[Fylle med sang]]» fra ''Du ska itte trø i graset'' (1954) er inngravert. | ||
Sønnen [[Magne Skjæraasen]] ga i 1972 ut biografen ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Boka er skrevet til datteren Ingrid, som ikke rakk å bli kjent med sin farfar. | Sønnen [[Magne Skjæraasen]] ga i 1972 ut biografen ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Boka er skrevet til datteren Ingrid, som ikke rakk å bli kjent med sin farfar. | ||
[[Einar Skjæraasens vei (Oslo)|Einar Skjæraasens vei]] i [[Oslo]] og [[Einar Skjæraasens veg]] på [[Elverum]] er oppkalt etter ham. | |||
==Bibliografi== | ==Bibliografi== | ||
* ''Reflekser'', 1936 | * ''Reflekser'', 1936 | ||
* ''Skritt forbi min dør'', 1938. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013081308127}} | * ''Skritt forbi min dør'', 1938. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013081308127}} | ||
| Linje 56: | Linje 58: | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
<references/> | <references/> | ||
==Kjelder== | ==Kjelder== | ||
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22463&idx_id=22463&uid=ny&idx_side=-48 Trysil i Trysil, Ministerialbok nr. 12 (1898-1917), Fødte og døpte 1900, side 43] | * [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22463&idx_id=22463&uid=ny&idx_side=-48 Trysil i Trysil, Ministerialbok nr. 12 (1898-1917), Fødte og døpte 1900, side 43] | ||
* {{folketelling|pf01036412001447|Einar Skjæraasen|1910|Trysil herred}} | * {{folketelling|pf01036412001447|Einar Skjæraasen|1910|Trysil herred}} | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
* Jor, Finn: [https://nbl.snl.no/Einar_Skj%C3%A6raasen Einar Skjæraasen] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * Jor, Finn: [https://nbl.snl.no/Einar_Skj%C3%A6raasen Einar Skjæraasen] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
* {{Trysilboka 1}} | * {{Trysilboka 1}} | ||
* {{Trysilboka 4.2}} | |||
* Skjæraasen, Einar: ''Bumerke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1966. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007051004053}} | * Skjæraasen, Einar: ''Bumerke''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1966. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007051004053}} | ||
* Skjæraasen, Magne: ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1972. {bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007071804039}} | * Skjæraasen, Magne: ''En elsker i verden: min far Einar Skjæraasen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1972. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007071804039}} | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01036412001447|Einar Skjæraasen}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Skjæraasen, Einar}} | {{DEFAULTSORT:Skjæraasen, Einar}} | ||
| Linje 80: | Linje 84: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1966]] | [[Kategori:Dødsfall i 1966]] | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||