Eindride Slaatto: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
I 1925 etablerte han egen arkitektpraksis i Oslo. Av tidligere større arbeider var en boligblokk i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 37 i årene 1929–1930. Dette var en bygning med en enkel kubistisk kropp, flatt tak og reist i jernbetong og planløst etter funksjonalismens påbud, med luftige balkonger og flerfags vinduer.
I 1925 etablerte han egen arkitektpraksis i Oslo. Av tidligere større arbeider var en boligblokk i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 37 i årene 1929–1930. Dette var en bygning med en enkel kubistisk kropp, flatt tak og reist i jernbetong og planløst etter funksjonalismens påbud, med luftige balkonger og flerfags vinduer.


I 1933 fikk han [[Houens diplom]] for De–No–Fa-gården i Prinsens gate 2, oppført 1932. Dette er et stort kontor- og forretningsbygg i sju etasjer med vindusbånd og flatt tak, og ble en modell for slike mæringsbygg i tiden framover. I dette arbeidet viste han seg som representant for den [[Funksjonalisme|funksjonalistiske]] avantgarde, og gjorde senere interessante forsøk på å forene denne internasjonale retning med eldre norsk byggeskikk, som ved Ål tinghus (1933).
I 1933 fikk han [[Houens diplom]] for De–No–Fa-gården i [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 2, oppført 1932. Dette er et stort kontor- og forretningsbygg i sju etasjer med vindusbånd og flatt tak, og ble en modell for slike mæringsbygg i tiden framover. I dette arbeidet viste han seg som representant for den [[Funksjonalisme|funksjonalistiske]] avantgarde, og gjorde senere interessante forsøk på å forene denne internasjonale retning med eldre norsk byggeskikk, som ved Ål tinghus (1933).


1937–1947 bodde og virket han på [[Gol]] og flyttet deretter til [[Hønefoss]].
1937–1947 bodde og virket han på [[Gol]] og flyttet deretter til [[Hønefoss]].
Skribenter
87 027

redigeringer