Skribenter
87 027
redigeringer
→Prest og biskop
| (12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Biskop Eivind Berggrav Foto Nasjonalbiblioteket.jpg|Biskop Eivind Berggrav|[[Ernest Rude]]. Eier: [[Nasjonalbiblioteket]].}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Eivind Berggrav.jpg|Biskop Eivind Berggrav|Ukjent}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Eivind Berggrav.jpg|Biskop Eivind Berggrav|Ukjent}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Gudstjeneste ved havet.JPG|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936|Ukjent}} | {{thumb|Gudstjeneste ved havet.JPG|Gudstjeneste ved havet. Eivind Berggrav forretter på Blix-dagen i [[Gildeskål]] 12. juli 1936|Ukjent}} | ||
<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav|Eivind Josef Berggrav]]''' (født i [[Stavanger]] [[ | {{thumb|Biskop Eivind Berggrav I NRK-studio 1938 Foto fra Nasjonalbiblioteket.jpg|Biskop Eivind Berggrav i NRK-studio|[[Nasjonalbiblioteket]]|1938}} | ||
<onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav|Eivind Josef Berggrav]]''' (født [[25. oktober]] [[1884]] i [[Stavanger]], død [[14. januar]] [[1959]] i [[Oslo]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]] og i [[Oslo bispedømme|Oslo]]. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert. </onlyinclude> | |||
== Familie, oppvekst og utdanning == | == Familie, oppvekst og utdanning == | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
== Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann == | == Lærer, tidsskriftredaktør, språkpolitiker, historielagsmann == | ||
Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer | Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer ved [[Eidsvoll folkehøgskole|folkehøgskolen på Eidsvoll]], så ett år ved [[Holmestrand lærerskole]]. Fra 1915 til 1919 var han styrer ved [[Romerikes amtsskole]] på [[Nerdrum]] i [[Fetsund]] 1915–19. | ||
Allerede året etter sin teologiske embetseksamen i 1909 etterfulgte Berggrav [[Christopher Bruun]] som medredaktør for tidsskriftet [[Kirke og Kultur]]. Han arbeidet der sammen med [[Thorvald Klaveness]] til 1914. Deretter var Berggrav eneredaktør helt til 1959, med avbrudd 1922-1923 og 1942-1945. | Allerede året etter sin teologiske embetseksamen i 1909 etterfulgte Berggrav [[Christopher Bruun]] som medredaktør for tidsskriftet [[Kirke og Kultur]]. Han arbeidet der sammen med [[Thorvald_Klaveness (1844–1915)|Thorvald Klaveness]] til 1914. Deretter var Berggrav eneredaktør helt til 1959, med avbrudd 1922-1923 og 1942-1945. | ||
I 1915 var Berggrav en tid ved fronten i Europa som krigskorrespondent for [[Morgenbladet]]. | I 1915 var Berggrav en tid ved fronten i Europa som krigskorrespondent for [[Morgenbladet]]. | ||
| Linje 22: | Linje 23: | ||
Sammen med sin svoger professor [[Didrik Arup Seip]] og historikeren [[Halvdan Koht]] stilte Berggrav seg i 1916 i spissen for den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk reisning]]. Det var Berggrav som tok initiativet til denne bevegelsen, blant annet ved et foredrag på [[Romerike Ungdomsforbund]]s sommerstevne på [[Minne]] i [[Eidsvoll]]. Berggrav var formann fra starten til 1926, da Østlandsk reisning ble omorganisert til [[Østlandsk ungdomsfylking]]. | Sammen med sin svoger professor [[Didrik Arup Seip]] og historikeren [[Halvdan Koht]] stilte Berggrav seg i 1916 i spissen for den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk reisning]]. Det var Berggrav som tok initiativet til denne bevegelsen, blant annet ved et foredrag på [[Romerike Ungdomsforbund]]s sommerstevne på [[Minne]] i [[Eidsvoll]]. Berggrav var formann fra starten til 1926, da Østlandsk reisning ble omorganisert til [[Østlandsk ungdomsfylking]]. | ||
Berggrav blir også regnet som hovedmann bak stiftelsen av [[Romerike Historielag]] i 1920, og han var formann for laget fra starten til han forlot distriktet i 1929. | Berggrav blir også regnet som hovedmann bak stiftelsen av [[Romerike Historielag]] i 1920, og han var formann for laget fra starten til han forlot distriktet i 1929. | ||
== Prest og biskop == | == Prest og biskop == | ||
| Linje 28: | Linje 29: | ||
Sin første kirkelige stilling hadde Berggrav som sogneprest i [[Hurdal]] 1919–1924. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]–[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. Da hadde han disputert for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''Religionens terskel'' (1925). | Sin første kirkelige stilling hadde Berggrav som sogneprest i [[Hurdal]] 1919–1924. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]–[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. Da hadde han disputert for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen ''Religionens terskel'' (1925). | ||
I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme|biskop av Hålogaland]]. På sin reise nordover var han i følge kommunistavisa [[Dagens Nyheter]] også innom [[Harstad]], der prost [[Hans Wilhelm Dop Smith]] var på kaia og hilste på sin nye biskop. Berggrav hadde dette embete til [[1937]]. Fra vigselen av [[Sandtorg kirke]] i [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]] husker menigheten og [[Harstad]]-folk ham spesielt for merknaden hans om at arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] hadde forandre det gamle og stygge bedehuset fra å være «en pakkasse til et juvelskrin». Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble Berggrav [[Oslo bispedømme|biskop i Oslo]], inntil han søkte avskjed i 1950 av helsemessige årsaker. Som Oslos biskop ledet Berggrav [[Dronning Mauds bisettelse 1938|bisettelsen av dronning Maud]] i 1938. | I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme|biskop av Hålogaland]]. På sin reise nordover var han i følge kommunistavisa [[Dagens Nyheter]] også innom [[Harstad]], der prost [[Hans Wilhelm Dop Smith]] var på kaia og hilste på sin nye biskop. Berggrav hadde dette embete til [[1937]]. | ||
Han var i denne perioden en pådriver for å få reist [[Svanvik kapell]] i 1934 for å markere norsk tilstedeværelse i [[Pasvikdalen]]. I bestillingen til arkitekt [[Harald Sund]] fikk han i oppdrag at kapellet burde være som et visittkort for Norge, og ha karakter av et nasjonalt brohode. | |||
Fra vigselen av [[Sandtorg kirke]] i [[Sørvik (Harstad)|Sørvik]] husker menigheten og [[Harstad]]-folk ham spesielt for merknaden hans om at arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] hadde forandre det gamle og stygge bedehuset fra å være «en pakkasse til et juvelskrin». Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. | |||
I 1937 ble Berggrav [[Oslo bispedømme|biskop i Oslo]], inntil han søkte avskjed i 1950 av helsemessige årsaker. Som Oslos biskop ledet Berggrav [[Dronning Mauds bisettelse 1938|bisettelsen av dronning Maud]] i 1938. | |||
Berggrav tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]]. | Berggrav tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]]. | ||
| Linje 72: | Linje 79: | ||
<onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude> | <onlyinclude>I foredrag han holdt vinteren [[1941]] tok Berggrav til orde for at den lutherske læren om de to regimenter, det verdslige og det åndelige, kunne tolkes dithen at aktiv motstand mot en undertrykkende stat var moralsk høyverdig. I januar begynte den første store konfrontasjonen mellom kirken og [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene etter opplesning av et [[hyrdebrev]]. I februar [[1942]] kom en ytterligere tilspissing, og den [[24. februar]] la biskopene ned sine statlige embeter. Berggrav ble avsatt to dager senere, og [[Vidkun Quisling|Quisling]] rettet i et brev til prestene harde angrep mot ham. Berggrav hadde gjennom Kristent samråd arbeidet sammen med Hallesby i [[Indremisjonen]] og [[Ludvig Hope]] i [[Kinamisjonsforbundet]], og de tre ble sentrale i opprettelsen av [[Den midlertidige kirkeledelse]].</onlyinclude> | ||
Biskopene forklarte seg i skriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', der Berggrav var hovedforfatteren. Dette ble lest opp i de fleste kirker i landet første påskedag, den [[5. april]] 1942. Dette førte til at Berggrav ble arrestert to dager senere. Etter et opphold i [[Bredtvet fengsel]] ble han satt i husarrest i sin hytte i [[Asker]], siden kjent som [[Biskop Berggravs hytte]]. Der oppholdt han seg inntil noen få uker før krigens slutt, da han etter en dramatisk flukt holdt til i en dekkleilighet i Oslo. Gjenneom de tre årene i husarrest klarte han til tross for at han ble overvåket å holde kontakten med Den midlertidige kirkeledelse og | Biskopene forklarte seg i skriftet ''[[Kirkens Grunn]]'', der Berggrav var hovedforfatteren. Dette ble lest opp i de fleste kirker i landet første påskedag, den [[5. april]] 1942. Dette førte til at Berggrav ble arrestert to dager senere. Etter et opphold i [[Bredtvet fengsel]] ble han satt i husarrest i sin hytte i [[Asker]], siden kjent som [[Biskop Berggravs hytte]]. Der oppholdt han seg inntil noen få uker før krigens slutt, da han etter en dramatisk flukt holdt til i en dekkleilighet i Oslo. Gjenneom de tre årene i husarrest klarte han til tross for at han ble overvåket å holde kontakten med Den midlertidige kirkeledelse og etter hvert [[Den hemmelige kirkeledelse]]. | ||
Se [[Biskop Berggrav internert på Borgen i Asker 1942-1945]] | Se [[Biskop Berggrav internert på Borgen i Asker 1942-1945]] | ||
| Linje 86: | Linje 93: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
{{thumb | {{thumb|Eivind Berggrav gravminne.jpg|Eivind Berggravs gravminne ved Vår Frelsers gravlund i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
* [http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b2.html Artikkelen «Eivind Berggrav»] i ''NorgesLexi'' | * [http://www.norgeslexi.com/krigslex/b/b2.html Artikkelen «Eivind Berggrav»] i ''NorgesLexi'' | ||
* [http://virksommeord.uib.no/personer?id=221 Taler av Eivind Berggrav] | * [http://virksommeord.uib.no/personer?id=221 Taler av Eivind Berggrav] | ||
*Østerud, Erling: «Romerike Historielag i 50 år» i ''Romerikstun, årbok for Romerike Historielag bd. VII'' (1970). | * Eivind Berggrav: [http://www.nb.no/nbsok/nb/07906bdded35a60036a42bdfe9220315?index=1#221 ''Da kampen kom'']. Land og Kirke 1945. Eget dokumentasjonsbilag | ||
* | * Heiene, Gunnar: [http://snl.no/.nbl_biografi/Eivind_Berggrav/utdypning Eivind Berggrav] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
* Ringerike Museums skriv nr. 62 fra 1990. Artikkel om aprildagene 1940. | |||
* Thorsdahl, Geir: Quislings biskoper - en norsk kirke i nazismens tjeneste. Kagge, 2017. ISBN 9788248918868 | |||
http://www.nb.no/nbsok/nb/59025cfbba46f5b2f2fa70aeba013b80?index=3#0 | * Østerud, Erling: «Romerike Historielag i 50 år» i ''Romerikstun, årbok for Romerike Historielag bd. VII'' (1970). | ||
* Østlund, Jan Helge: [http://www.nb.no/nbsok/nb/59025cfbba46f5b2f2fa70aeba013b80?index=3#0 ''Krigen på Ringerike'']. Beretning om felttoget 1940 | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 117: | Linje 123: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1884]] | [[Kategori:Fødsler i 1884]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1959]] | [[Kategori:Dødsfall i 1959]] | ||
{{bm}} | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||