Eivind Berggrav: Forskjell mellom sideversjoner

Eivind Berggrav (vis kilde)

Sideversjonen fra 18. apr. 2011 kl. 04:23

875 byte lagt til , 18. apr. 2011

Utbygging og redigering

Hans P. Hosar

Veiledere, Administratorer

9 032

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 <onlyinclude>'''[[Eivind Berggrav|Eivind Josef Bergrav]]''' (født i Stavanger [[25. oktober]] [[1884]], død i Oslo [[1959]]) var teolog og skolemann. Han var [[biskop]] i [[Hålogaland bispedømme|Hålogaland]] og i Oslo. Under [[andre verdenskrig]] var han en av lederne for kirkens motstand mot [[nazisme]]n. Særlig i sin tid som lærer var han sterkt språkpolitisk og lokalhistorisk engasjert.</onlyinclude>
-Berggrav ble født i [[Stavanger]], sønn av senere biskop Otto Jensen (1856–1918) og Marena Christine Pedersen (1846–1924). Eivind forandret sitt familienavn fra Jensen til Berggrav-Jensen 1907 og til Berggrav i 1917.
-Familien flyttet til Asak i nåværende Halden kommune i 1889, da Otto Jensen ble sogneprest der.
+== Familie, oppvekst og utdanning ==
-I 1909 inngikk Eivind Berggrav ekteskap med Kathrine Seip (23.3.1883–7.4.1949). Hun var datter av sogneprest Jens Laurits Arup Seip (1852–1913) og Marie Fredrikke Aubert (1853–1931).
+Berggrav ble født i [[Stavanger]], sønn av senere biskop og kirkestatsråd Otto Jensen (1856–1918) og Marena Christine Pedersen (1846–1924). Eivind forandret sitt familienavn fra Jensen til Berggrav-Jensen 1907 og til Berggrav i 1917. Han var gift med Kathrine Seip (1883–1949), datter av sogneprest Jens Laurits Arup Seip (1852–1913) og Marie Fredrikke Aubert (1853–1931).
-I [[1909]] ble Eivind redaktør i ''[[Kirke og kultur]]''. I 1916 var han med blant stifterne av den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk reisning]]. Han var en periode sogneprest i [[Hurdal]], der han i [[1920]] ble første formann i [[Romerike Historielag]]. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]&ndash;[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme|biskop av Hålogaland]], et embete han hadde til [[1937]]. Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble han [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]]. Han tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]].
+Da Eivind var fem år gammel, flyttet familien til Asak i nåværende Halden kommune, da Otto Jensen ble sogneprest der. 10 år seinere flyttet de igjen til Stavanger.
+Etter eksamen artium i 1903, studerte Berggrav teologi i Kristiania, og ble cand. theol. i 1908.
+== Lærer, pressemann, språkpolitiker   ==
+Etter avlagt embetseksamen arbeidet Bergrav i en tiårsperiode i skolen. I 1909-1914 var han lærer ved ved folkehøgskolen på Eidsvoll, så ett år ved Holmestrand lærerskole. Fra 1915 til 1919 var han styrer ved amtsskolen i Fetsund 1915–19.
+Han var allerede i 1909 blitt redaktør for Kirke og Kultur, noe han med mindre avbrudd (1922-1923 og 1942-1945) var helt til 1959. Han var krigskorrespondent for Morgenbladet i 1915.
+I 1916 var Berggrav med blant stifterne av den samnorskorienterte språkpolitiske organisasjonen [[Østlandsk reisning]]. I [[1920]] ble første formann i [[Romerike Historielag]].
+== Kirkelig virksomhet ==
+Sin første kirkelige stilling hadde Berggrav som sogneprest i Hurdal 1919–24. Etter perioden som sogneprest virket han i årene [[1925]]&ndash;[[1928]] som fengselsprest ved [[Botsfengselet]] i [[Oslo]]. Da hadde han disputert for den teologiske doktorgrad ved Universitetet i Oslo på avhandlingen Religionens terskel (1925).I [[1929]] ble han utnevnt til [[Hålogaland bispedømme|biskop av Hålogaland]], et embete han hadde til [[1937]]. Selv om han var den yngste i bispekollegiet ble han raskt en lederskikkelse. I 1937 ble han [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]], inntil han søkte avskjed i 1950 av helsemessige årsaker. Berggrav tilhørte den liberale fløyen i kirken, og ble utsatt for kritikk for konservative kirkeledere som [[Ole Hallesby]].
+== Okkupasjonstiden ==
 Høsten [[1939]] drev Berggrav fredsarbeid, og møtte blant andre Göring og Storbritannias utenriksminister Halifax. Etter krigsutbruddet deltok han i opprettelsen av [[Administrasjonsrådet]]. Han oppfordret til å avslutte krigshandlingene, og holdt taler om dette på radioen og ropte gjennom megafon i [[Krokskogen]]. Dette førte til at mange fikk inntrykk av at han hadde en uklar holdning til okkupasjonsmakten. Frem til [[17. juni]] [[1940]] deltok han i riksrådsforhandlingene. Berggrav ble kritisert innad i kirken for å være for forsiktig overfor tyskerne. Vendepunktet i forhold til dette kom etter nyordningen av [[25. september]] 1940. I oktober samlet han [[Kristent samråd for den norske kirke]] for å skape en felles front innen kirken.