Eker Skytterlag: Forskjell mellom sideversjoner

På dette tidspunktet var det stiftet mange nye skytterlag. Etter hvert som unionsstriden tilspisset seg, fikk nemlig skyttersaken stadig større oppslutning. Opprinnelig hadde skytterlagene rundt om i landet vært tilsluttet "[[Centralforeningen for udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug]]", som hadde en konservativ og unionstro ledelse. Fra og med høsten [[1881]] brøt imidlertid stadig flere lag ut og dannet "[[Folkebevæpningssamlag]]", som engasjerte seg sterkt på [[Venstre]]s side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig.

I Buskerud var det Eker skytterlag som gikk i spissen for denne utviklingen. På en ekstraordinær generalforsamling i november 1881 ble det enstemmig vedtatt å invitere de andre skytterlagene i distriktet til å være med og danne "[[Buskerud Amts Folkebevæpningssamlag]]". Det skjedde i januar 1882, og den første formannen ble lensmannen i [[Haug lensmannsdistrikt]], [[Hans Andreas Andersen]]. En annen av drivkreftene bak Folkebevæpningen i Buskerud var underoffiser og gårdbruker [[Ole Nilsen Fossum]], som seinere ble ordfører på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og dessuten stortingsmann.

I [[1884]] arrangerte denne Folkebevæpningen et folkemøte i Hokksund med temaet "Skyttersak og politikk", der alle skyttere ble oppfordret til å gripe til riflen for å forsvare friheten, fedrelandet og folkesuvereniteten. Heldigvis ble unionsstriden løst gjennom politikk og diplomati, og det ble ikke nødvendig for medlemmene av Eker Skytterlag å "gripe til riflen" mot svensker og unionstilhengere. I [[1893]] gikk Folkebevæpningen og Centralforeningen sammen og stiftet "[[Det frivillige norske skyttervesen]]".