Eker Skytterlag: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Eker Skytterlag]]''' er et skytterlag på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]. Det ble stiftet i [[1859]], og initiativtakerne var børsemaker [[Hans Larsen]] fra [[Drammen]] og den unge innvandreren [[Otto Arnemann]]. Han var født i [[1836]] i Altona i Holstein, like ved Hamburg, men etablerte seg som ung mann som [[trelasthandler]] i Drammensdistriktet og ble eier av gården [[Hoensbruket]], også kalt Mellom-Hoen, med sagbruk. Han er også kjent for å ha startet Drammens første [[dampsag]], i [[1860]]. For øvrig var medlemmene lokale gårdbrukere og håndverkere. Blant de første medlemmene nevnes [[Hans Paulsen Ullern]], [[Paul Paulsen Ullern]], [[Tore Sem]], [[G. Reiff]], [[Erik Sjursen Kolbrek]], [[Fr. Falch]], [[Christian Ihlen]], [[Hans Ihlen]], [[Laurits Berg]], [[Hans Braathen]], [[Petter Braathen]] og [[Severin Braathen]].</onlyinclude>

Skytterlaget kunne bygge videre på gamle tradisjoner, i og med at [[Det Egerske Kompani]] hadde fast [[ekserserplass]] på [[Lerbergmoen]]. Dette ble skytterlagets første øvelsesplass, der det ble satt opp en bane på 100 alen (cirka 63 meter). Blinken var malt på enenkel trelem.

Laget var mye på flyttefot de første årene. Skytterhuset, som først ble satt opp på Lerbergmoen, var bygd opp av løse lemmer og ble flyttet med, først til [[Ullern]], så til [[Langerud]], videre til [[Hobbelstad]], til [[Sem]] og tilbake til [[Hobbelstad]] igjen.  

På dette tidspunktet var det stiftet mange nye skytterlag. Etter hvert som unionsstriden tilspisset seg, fikk nemlig skyttersaken stadig større oppslutning. Opprinnelig hadde skytterlagene rundt om i landet vært tilsluttet "[[Centralforeningen for udbredelse af legemsøvelser og vaabenbrug]]", som hadde en konservativ og unionstro ledelse. Fra og med høsten [[1881]] brøt imidlertid stadig flere lag ut og dannet "[[Folkebevæpningssamlag]]", som engasjerte seg sterkt på [[Venstre]]s side og var parate til å forsvare Stortinget med våpenmakt, dersom det skulle bli nødvendig.

I Buskerud var det Eker skytterlag som gikk i spissen for denne utviklingen. På en ekstraordinær generalforsamling i november 1881 ble det enstemmig vedtatt å invitere de andre skytterlagene i distriktet til å være med og danne "[[Buskerud Amts Folkebevæpningssamlag]]". Det skjedde i januar 1882, og den første formannen ble lensmannen i [[Haug lensmannsdistrikt]], [[Hans Andreas Andersen]]. En annen av drivkreftene bak Folkebevæpningen i Buskerud var underoffiser og gårdbruker [[Ole Nilsen Fossum]], som seinere ble ordfører på [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og dessuten stortingsmann.

I [[1884]] arrangerte denne Folkebevæpningen et folkemøte i Hokksund med temaet "Skyttersak og politikk", der alle skyttere ble oppfordret til å gripe til riflen for å forsvare friheten, fedrelandet og folkesuvereniteten. Heldigvis ble unionsstriden løst gjennom politikk og diplomati, og det ble ikke nødvendig for medlemmene av Eker Skytterlag å "gripe til riflen" mot svensker og unionstilhengere. I [[1893]] gikk Folkebevæpningen og Centralforeningen sammen og stiftet "[[Det frivillige norske skyttervesen]]".

 

==Perioden 1940–1945==

På grunn av de ekstraordinære forhold som hersket her i landet satte Eker Skytterlag i likhet med andre skytterlag i gang instruksjonsskyting for nybegynnere. Dette foregikk fra januar 1940 på Hokksund Meieri og Valtun. Instruksjonen ble også holdt ute i terrenget og som patruljeløp. Fiskum Skytterlag arrangerte forsvarsrenn i mars og med dette stevnet var vintersesongen ferdig, en sesong med mer virksomhet innen skytterbevegelsen enn noen gang tidligere.

Formannen holdt minnetale over [[Gunnar Hansen]], Mjøndalen, som falt i april 1940 på Tonsåsen og lagets æresmedlem, bankkasserer [[Thomas Holm]], som ble overalt og skutt i Ekers Sparebank. Talen ble påhørt stående.

Generalforsamlingen tar så ett oppgjør med landssvikerne.  Det er kun adgang for medlemmer fra 1939/40 – med unntagelse av de som kommer inn under landsvikforordningen.  Av lagets 78 aktive medlemmer før krigen er 15 stykker medlem av Nasjonal Samling.  I tillegg til disse 15 ønsker enkelte å ekskludere NN.  Han er ikke medlem av Nasjonal Samling, men har vært med en frontkjemper og skudd noen få skudd på skytterhaugen. Frontkjemperen er medlem av Eker Skytterlag. Saken forelegges Skytterkontoret, men de vil ikke dømme i saken. NN er snart med i laget igjen.

Frontkjemperen og ett styremedlem som var NS-medlem tilbys i 1949 å få delta i lagets høststevne under vanlige vilkår og på årsmøtet i 1950 blir begge valgt inn i styret. Frontkjemperen blir senere æresmedlem i laget.

Første stevnet etter krigen er Fredsstevnet som arrangeres 9. september 1945 og 70 skyttere deltok.  Fredspokalen ble vunnet av [[Per Stormoen]].  Fredsbeger nr. 1 ble vunnet av [[Harald Kristensen]] og fredspokal nr. 2 ble vunnet av Krf. Hoen.  På høststevnet i oktober deltok det 36 skyttere.

I [[1959]] vant Bjørn Kirsch, Eker, felthurtigskytingen i juniorklassen på landsskytterstevnet med 10,2 sek. Arrangør av landsskytterstevnet dette året var Fiskum Skytterlag og Kongsberg Skytterlag.  Rolf Kirsch, Eker, er den yngste deltager som noen gang har representert Numedal på 6-kanten og han skjøt meget godt. Nationens Landsskyting arrangeres for første gang.

I [[1962]] ble lagets terrengskyting ble arrangert på Ullern gård. På samlagets vinterstevne overrasket Eker stort, vant skiskytingen og fikk napp i en flott vandrepokal.  Laget var representert ved Asbjørn Holte, Bjarne Henriksen og Hans K. Sønju.  I feltskytingen vant også Eker vandrepokalen.  Rolf Kirsch ble nr. 2 individuelt.  Eker – Fiskum konkurransen arrangeres for 32 gang.

I [[1987]] skjøt Erik Smedsrud, Eker, 30 treff på felten under landsskytterstevnet i Steinkjær.

Etter behandling i kommunen protesterer naboene, fylkesmannen i Buskerud behandler saken og den ender etter hvert i Miljøverndepartementet.  Den må forelegges Statens Forurensingstilsyn, flere støymålinger må utføres og Røykskaderådet vil ha undersøkt om det blir mindre støy ved at banen flyttes 600 meter lenger østover.  Harald Krogh-Hanssen som representant for Buskerud Jæger & Fiskerforening og Olav Kruke reiser sommeren 1981 inn til Miljøverndepartementet og de gir endelig konsesjon noen måneder etter dette møtet.

Ved den offisielle åpningen den 18. august 1990 var det stort fremmøte med ordførere fra Øvre og Nedre Eiker i spissen.  Fra Skytterkontoret møtte generalsekretær Asbjørn Lien.  Etter omvisning på de forskjellige baner var det bevertning på skytterhuset.  Her ble det holdt flere taler blant annet av ordførere og fra DFS ved Asbjørn Lien.  Det var flere som hadde ordet og samtlige var imponert over det flotte baneanlegget.

Etter at den gamle standplass ble knust av snø ble den økonomiske situasjon straks verre.  Vår nyvalgte formann Ludvik Vigdal tok saken opp på sentralt hold hos forsikringskontoret i Drammen.  Ved dokumentasjon av de voldsomme og høyst unormale snømengder i en 3 dagers periode denne aktuelle våren, mente han vårt krav om erstatning måtte innfris.  Det ble en del forhandliger om saken og resultatet var at forsikringsselskapet gikk med på full dekning av våre krav.  I september 1990 får vi beskjed om utbetalingen samtidig som vi får brev fra Skytterkontoret om utbetaling av statsbidraget.  Jubelen sto i taket på styremøtet denne kvelden, og det måtte selvfølgelig feires som seg hør og bør med en flaske champagne.

I [[1993]] fylte Olav Kruke 90 år. Dette ble markert under dugleiksmerkeskytingen den 10. august.  Olav Kruke utnevnes også til til æresmedlem dette året. Gustav Bråthen foreslår at den gamle fanen henges opp på rådhuset.

* Muntlige opplysninger fra Narve Klægstad

[[Kategori:Foreninger i Øvre Eiker kommune]]