Eksplosjonen på Vågen: Forskjell mellom sideversjoner

==Hendelsesforløp==

Frakt av sprengstoff krever, også i krigstid, visse sikkerhetsforanstaltninger. Etter tyskernes regler skulle marinekontoret i Bergen ha vært informert, slik at de kunne fulgt rutiner for farlig last. Men ingen i havna hadde fått vite noe. Marinekontoret i Oslo hadde bare ført opp lasta som «Wehrmachtsgut», altså gods som ble frakta for den tyske hæren, [[Wehrmacht]]. At det var mer enn 100 tonn dynamitt, 50 kasser med lunte og 180 000 fenghetter ombord visste bare mannskapet og de på marinekontoret i Oslo. Ut over at det ikke sto stprengstoff i manifestet, var anløpet ved [[dynamittfabrikken på Engene]] dekka over i loggen, ved at det var ført opp som stopp på en «brennstoffabrikk». Hadde det vært kjent at det var dynamitt ombord ville skipet aldri fått legge til i Bergen, for det var forbud mot å anløpe større havner med mer enn 50 tonn dynamitt. Marinekontoret hadde faktisk forutsatt at denne regelen ble brutt, for skuta hadde for liten plass til kullet som trengtes, og det var planlagt bunkring både i [[Kristiansand]] og [[Stavanger]]. Lasten var heller ikke forskriftsmessig stabla ombord. Fenghetter og dynamitt skulle plasseres unna hverandre, men «Voorbode» hadde bare ett lasterom. Hvorfor marinekontoret brøt flere regler er uklart. Det kan ha vært frykt for tyveri av sprengstoffet eller en sabotasjeaksjon. En annen mulighet er at noen hadde gjort en feil, og at man i stedet for å erkjenne feilen og enten dele opp lasta eller skaffe et større skip bare dekka over hva lasten besto av. Noe signalflagg, det røde flagget som varsler om sprengstoff, ble ikke brukt.

==Skadeomfanget==

98 sivile og 56 tyske soldater omkom i eksplosjonen. Det er de 154 dødsfallene som kan dokumenteres. Om det også var dødsfall blant russiske krigsfanger som var satt i tvangsarbeid på kaia, eller blant utenlandske sjømenn som ikke ble registrert, vet vi ikke.  

Mange av husene med mindre skader var ubeboelige i de første dagene, ettersom de måtte sjekkes om de var trygge. Flere tusen mennesker ble dermed husville. [[Røde Kors]] og [[forsyningsnemnd]]a fikk i gang suppekjøkken og utdeling av brødskiver, og med hjelp fra frivillige fikk de husløse tak over hodet. Det var kalt denne dagen, bare 6–7 varmegrader da eksplosjonen inntraff, og kaldere på natta, så det var viktig å få folk i hus.  

Etter en tid konkluderte også tyskerne med at det var ei ulykke. Den tyske havnekapteinen i Bergen og to personer ved marinekontoret i Oslo ble straffet for tjenesteforsømmelse. Havnekapteinen fikk fire måneders festningsarrest, mens de to på marinekontoret fikk seks måneders festningsarrest. Etter datidas tyske målestokk var dette milde straffer; tjenesteforsømmelse kunne få langt alvorligere konsekvenser. Med tanke på at det bare var rundt fire måneder siden [[Filipstadeksplosjonen]] i Oslo kunne man kanskje ha forventa en strengere reaksjon, ettersom alle involverte var klar over faren ved å ha skip lasta med sprengstoff liggende til kai i en stor by – særlig når bare noen få visste om faren, slik at det ikke var varslings- og evakueringsrutiner på plass.

==Minnesmerke==

Det eneste minnesmerket etter eksplosjonen er biten av et anker på Sandviksfjellet. Her ble det i 1994 satt opp en plakett som forklarer hvorfor man finner noe slikt på rundt 400 meter over havet, og ankeret ble bolta fast i fjellet. Minnesmerket befinner seg nær [[Ankerhytten (Bergen)|Ankerhytten]].

==De omkomne==

Følgende liste er under arbeid, og er svært mangelfull. Den er sortert på etternavn, og kan sorteres på andre kriterier ved å trykke i øverste rad.

|

|Sønn av [[Klara Marie Anfinsen (1913–1944)|Klara Marie Anfinsen]].

|-

|[[Klara Marie Anfinsen (1913–1944)|Klara Marie Anfinsen]]

|Husmor

|Mor til [[Helge Anfinsen (1937–1944)|Helge Anfinsen]].

|-

|[[Johannes Anthun (1911–1944)|Johannes Anthun]]

|Syerske

|

|-

|[[Nils Askeland (1886–1944)|Nils Askeland]]

|[[Tromøy kommune|Tromøy]]

|[[Bergen]]

|[[Bergen]]

|Hovedbokholder

|

|

|

|-

|1889-07-19

|[[Bergen]]

|

|-

|1926-11-14

|[[Bergen]]

|Hjemmeværende

|

|-

|[[Normann Karlsen (1917–1944)|Normann Karlsen]]

|Kontordame

|Drept på sin arbeidsplass. Aktiv i motstandsarbeid.

|-

|[[Herman Martinius Madsen (1879–1944)|Herman Martinius Madsen]]

|Husmor

|Alvorlig såra i sitt hjem, døde 1. mai 1944.

|-

|[[Petter Søgnen (1879–1944)|Petter Søgnen]]

|

|

|-

|[[Jørgine Johanne Tollefsen (1889–1944)|Jørgine Johanne Tollefsen]]

|}

* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424148?s=Eksplosjonskatastrofen Eksplosjonskatastrofen] i ''Bergen byleksikon''.

* Greve, Tim: ''Bergen i krig. 2 : 1943–1945''. Utg. Eide. Bergen. 1979. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014082107069}}.

* {{Losnegård 2013}}.

* Strand, Odd: ''20. april : en dag i 1944 : eksplosjonsulykken i Bergen''. Utg. Nordanger. Bergen. 1970. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007072400053}}.

* Vihovde, Anne Brit: ''Et femtiårsminne : Bergenhus festning etter eksplosjonsulykken 20. april 1944''. Utg. Bryggens museum. [Bergen]. 1994. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008012400049}}.

[[Kategori:1944]]

{{bm}}