Eksplosjonen på Vågen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(korr)
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Bundesarchiv Bild 101I-117-0353-29, Norwegen, Bergen, Motorschiff 'Rogaland'.jpg|Av skipet som eksploderte var det ingenting igjen, men vi ser vrakrester og branner – og i forgrunnen kystruteskipet D/S «Rogaland» i ferd med å synke ved kaia.|Maltry / Bundesarchiv}}
<onlyinclude>{{thumb|Bundesarchiv Bild 101I-117-0353-29, Norwegen, Bergen, Motorschiff 'Rogaland'.jpg|Av skipet som eksploderte var det ingenting igjen, men vi ser vrakrester og branner – og i forgrunnen kystruteskipet D/S «Rogaland» i ferd med å synke ved kaia.|Maltry / Bundesarchiv}}</onlyinclude>
{{thumb|VL 103 Voorbode underveis til sildefiske 13-10-1924.jpg|Ulykkesskipet «Voorbode» på vei til sildefiske i 1924.|Ukjent}}
{{thumb|VL 103 Voorbode underveis til sildefiske 13-10-1924.jpg|Ulykkesskipet «Voorbode» på vei til sildefiske i 1924.|Ukjent}}
{{thumb|Nr. 034 Bergen. Fæstningskaien - no-nb digifoto 20160216 00131 bldsa PK20741.jpg|Festningskaien der eksplosjonen inntraff, fotografert i 1920-åra.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
{{thumb|Nr. 034 Bergen. Fæstningskaien - no-nb digifoto 20160216 00131 bldsa PK20741.jpg|Festningskaien der eksplosjonen inntraff, fotografert i 1920-åra.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}}
'''[[Eksplosjonen på Vågen]]''' i [[Bergen]] fant sted i krigsåret [[1944]], nærmere bestemt på morgenen den [[20. april]]. Det brøt ut brann i et nederlandsk frakteskip, som var rekvirert av tyskerne, med sprengstoff ombord. Da brannen nådde dette ble det utløst en enorm eksplosjon som raserte store deler av Bergen sentrum og tok minst 154 liv. Nærmest uansett hvordan man måler – tap av menneskeliv, materielle skader, mengden sprengstoff og så videre – er dette den største eksplonsjonsulykka i Norge noen gang.  
<onlyinclude>'''[[Eksplosjonen på Vågen]]''' i [[Bergen]] fant sted i krigsåret [[1944]], nærmere bestemt på morgenen den [[20. april]]. Det brøt ut brann i et nederlandsk frakteskip, som var rekvirert av tyskerne, med sprengstoff ombord. Da brannen nådde dette, ble det utløst en enorm eksplosjon som raserte store deler av Bergen sentrum og tok minst 154 liv. Nærmest uansett hvordan man måler – tap av menneskeliv, materielle skader, mengden sprengstoff og så videre – er dette den største eksplosjonsulykka i Norge noen gang. </onlyinclude>


==Hendelsesforløp==
==Hendelsesforløp==
Linje 12: Linje 12:
Frakt av sprengstoff krever, også i krigstid, visse sikkerhetsforanstaltninger. Etter tyskernes regler skulle marinekontoret i Bergen ha vært informert, slik at de kunne fulgt rutiner for farlig last. Men ingen i havna hadde fått vite noe. Marinekontoret i Oslo hadde bare ført opp lasta som «Wehrmachtsgut», altså gods som ble frakta for den tyske hæren, [[Wehrmacht]]. At det var mer enn 100 tonn dynamitt, 50 kasser med lunte og 180&nbsp;000 fenghetter ombord visste bare mannskapet og de på marinekontoret i Oslo. Ut over at det ikke sto stprengstoff i manifestet, var anløpet ved [[dynamittfabrikken på Engene]] dekka over i loggen, ved at det var ført opp som stopp på en «brennstoffabrikk». Hadde det vært kjent at det var dynamitt ombord ville skipet aldri fått legge til i Bergen, for det var forbud mot å anløpe større havner med mer enn 50 tonn dynamitt. Marinekontoret hadde faktisk forutsatt at denne regelen ble brutt, for skuta hadde for liten plass til kullet som trengtes, og det var planlagt bunkring både i [[Kristiansand]] og [[Stavanger]]. Lasten var heller ikke forskriftsmessig stabla ombord. Fenghetter og dynamitt skulle plasseres unna hverandre, men «Voorbode» hadde bare ett lasterom. Hvorfor marinekontoret brøt flere regler er uklart. Det kan ha vært frykt for tyveri av sprengstoffet eller en sabotasjeaksjon. En annen mulighet er at noen hadde gjort en feil, og at man i stedet for å erkjenne feilen og enten dele opp lasta eller skaffe et større skip bare dekka over hva lasten besto av. Noe signalflagg, det røde flagget som varsler om sprengstoff, ble ikke brukt.
Frakt av sprengstoff krever, også i krigstid, visse sikkerhetsforanstaltninger. Etter tyskernes regler skulle marinekontoret i Bergen ha vært informert, slik at de kunne fulgt rutiner for farlig last. Men ingen i havna hadde fått vite noe. Marinekontoret i Oslo hadde bare ført opp lasta som «Wehrmachtsgut», altså gods som ble frakta for den tyske hæren, [[Wehrmacht]]. At det var mer enn 100 tonn dynamitt, 50 kasser med lunte og 180&nbsp;000 fenghetter ombord visste bare mannskapet og de på marinekontoret i Oslo. Ut over at det ikke sto stprengstoff i manifestet, var anløpet ved [[dynamittfabrikken på Engene]] dekka over i loggen, ved at det var ført opp som stopp på en «brennstoffabrikk». Hadde det vært kjent at det var dynamitt ombord ville skipet aldri fått legge til i Bergen, for det var forbud mot å anløpe større havner med mer enn 50 tonn dynamitt. Marinekontoret hadde faktisk forutsatt at denne regelen ble brutt, for skuta hadde for liten plass til kullet som trengtes, og det var planlagt bunkring både i [[Kristiansand]] og [[Stavanger]]. Lasten var heller ikke forskriftsmessig stabla ombord. Fenghetter og dynamitt skulle plasseres unna hverandre, men «Voorbode» hadde bare ett lasterom. Hvorfor marinekontoret brøt flere regler er uklart. Det kan ha vært frykt for tyveri av sprengstoffet eller en sabotasjeaksjon. En annen mulighet er at noen hadde gjort en feil, og at man i stedet for å erkjenne feilen og enten dele opp lasta eller skaffe et større skip bare dekka over hva lasten besto av. Noe signalflagg, det røde flagget som varsler om sprengstoff, ble ikke brukt.


Da det ble kjent på Festningskaien at det var sprengstoff ombord begynte alle som var der å løpe. Men det ble ikke gitt noe annet varsel enn brannalarmen på fartøyene. Folk i området så røyken, og en forsamling av tyske vakter, sjøfolk fra mange nasjoner og russiske krigsfanger som løp for livet. Men hvor ikke de var visste de ikke før det noen minutter senere steg opp en ildsøyle på 20–30 meter fra «Voorbode». Den slukka brått etter noen sekunder. Klokka 8.39 kom så det store smellet, fulgt av en trykkbølge som knuste bygninger og slo pusten ut av mennesker. Lyden av eksplosjonen kunne høres i [[Solund]], rundt åtte mil unna.
Da det ble kjent på Festningskaien at det var sprengstoff ombord, begynte alle som var der å løpe. Men det ble ikke gitt noe annet varsel enn brannalarmen på fartøyene. Folk i området så røyken, og en forsamling av tyske vakter, sjøfolk fra mange nasjoner og russiske krigsfanger som løp for livet. Men hvor ikke de var visste de ikke før det noen minutter senere steg opp en ildsøyle på 20–30 meter fra «Voorbode». Den slukka brått etter noen sekunder. Klokka 8.39 kom så det store smellet, fulgt av en trykkbølge som knuste bygninger og slo pusten ut av mennesker. Lyden av eksplosjonen kunne høres i [[Solund]], rundt åtte mil unna.


==Skadeomfanget==
==Skadeomfanget==
Linje 21: Linje 21:
98 sivile og 56 tyske soldater omkom i eksplosjonen. Det er de 154 dødsfallene som kan dokumenteres. Om det også var dødsfall blant russiske krigsfanger som var satt i tvangsarbeid på kaia, eller blant utenlandske sjømenn som ikke ble registrert, vet vi ikke.  
98 sivile og 56 tyske soldater omkom i eksplosjonen. Det er de 154 dødsfallene som kan dokumenteres. Om det også var dødsfall blant russiske krigsfanger som var satt i tvangsarbeid på kaia, eller blant utenlandske sjømenn som ikke ble registrert, vet vi ikke.  


Omkring 4800 nordmenn og 83 tyskere ble såra som følge av eksplosjonen. Glass og steinsplinter som kom i stor hastighet førte til svært mange øyeskader. Bergen hadde to øyeleger, og de innså raskt at de måtte tilkalle assistanse fra Oslo. Det ble oppretta provisoriske lasaretter for å gi førstehjelp til de mange som var skadd.
<onlyinclude>Omkring 4800 nordmenn og 83 tyskere ble såra som følge av eksplosjonen. Glass og steinsplinter som kom i stor hastighet, førte til svært mange øyeskader. Bergen hadde to øyeleger, og de innså raskt at de måtte tilkalle assistanse fra [[Oslo]]. Det ble oppretta provisoriske lasaretter for å gi førstehjelp til de mange som var skadd.


131 bygninger ble fullstendig ødelagt av eksplosjonen, og 117 ble så rasert at de måtte rives. 45 andre bygninger hadde omfattende skader, men kunne reddes, og hele 3500 bygninger hadde mindre skader. Bygningen der [[Bergenske Dampskipsselskap]] holdt til var en av de som ble knust av eksplosjonen. 23 ansatte der ble drept, og papirbiter med firmaets logo falt ned så langt borte som i [[Seim]], to og en halv mil utafor byen.
131 bygninger ble fullstendig ødelagt av eksplosjonen, og 117 ble så rasert at de måtte rives. 45 andre bygninger hadde omfattende skader, men kunne reddes, og hele 3500 bygninger hadde mindre skader.</onlyinclude> Bygningen der [[Bergenske Dampskipsselskap]] holdt til var en av de som ble knust av eksplosjonen. 23 ansatte der ble drept, og papirbiter med firmaets logo falt ned så langt borte som i [[Seim]], to og en halv mil utafor byen.


Mange av husene med mindre skader var ubeboelige i de første dagene, ettersom de måtte sjekkes om de var trygge. Flere tusen mennesker ble dermed husville. [[Røde Kors]] og [[forsyningsnemnd]]a fikk i gang suppekjøkken og utdeling av brødskiver, og med hjelp fra frivillige fikk de husløse tak over hodet. Det var kalt denne dagen, bare 6–7 varmegrader da eksplosjonen inntraff, og kaldere på natta, så det var viktig å få folk i hus.  
Mange av husene med mindre skader var ubeboelige i de første dagene, ettersom de måtte sjekkes om de var trygge. Flere tusen mennesker ble dermed husville. [[Røde Kors]] og [[forsyningsnemnd]]a fikk i gang suppekjøkken og utdeling av brødskiver, og med hjelp fra frivillige fikk de husløse tak over hodet. Det var kalt denne dagen, bare 6–7 varmegrader da eksplosjonen inntraff, og kaldere på natta, så det var viktig å få folk i hus.  
Linje 44: Linje 44:
Etter en tid konkluderte også tyskerne med at det var ei ulykke. Den tyske havnekapteinen i Bergen og to personer ved marinekontoret i Oslo ble straffet for tjenesteforsømmelse. Havnekapteinen fikk fire måneders festningsarrest, mens de to på marinekontoret fikk seks måneders festningsarrest. Etter datidas tyske målestokk var dette milde straffer; tjenesteforsømmelse kunne få langt alvorligere konsekvenser. Med tanke på at det bare var rundt fire måneder siden [[Filipstadeksplosjonen]] i Oslo kunne man kanskje ha forventa en strengere reaksjon, ettersom alle involverte var klar over faren ved å ha skip lasta med sprengstoff liggende til kai i en stor by – særlig når bare noen få visste om faren, slik at det ikke var varslings- og evakueringsrutiner på plass.
Etter en tid konkluderte også tyskerne med at det var ei ulykke. Den tyske havnekapteinen i Bergen og to personer ved marinekontoret i Oslo ble straffet for tjenesteforsømmelse. Havnekapteinen fikk fire måneders festningsarrest, mens de to på marinekontoret fikk seks måneders festningsarrest. Etter datidas tyske målestokk var dette milde straffer; tjenesteforsømmelse kunne få langt alvorligere konsekvenser. Med tanke på at det bare var rundt fire måneder siden [[Filipstadeksplosjonen]] i Oslo kunne man kanskje ha forventa en strengere reaksjon, ettersom alle involverte var klar over faren ved å ha skip lasta med sprengstoff liggende til kai i en stor by – særlig når bare noen få visste om faren, slik at det ikke var varslings- og evakueringsrutiner på plass.


Det nærmeste man kommer en skikkelig [[sjøforklaring]] kom i forbindelse med et forsikringsoppgjør i 1948, da retten skulle vurdere erstatning for blant annet D/S «Rogaland». Et mindretall på to dommerne mente at det var å anse som bevist at brannen oppsto ved selvantennelse av kullet. Flertallet på tre dommere valgte å ikke ta stilling til årsaken til at brannen oppsto. Striden sto om hvorvidt det var krigsfare eller sjøfare som var det avgjørende, hvilket avgjorde om det skulle utbetales krigsskadeerstatning, assuranseerstatning eller en kombinasjon. Flertallet mente at de mange regelbruddene førte til at krigsfareaspektet overskygga enhver sjøfare, og at det derfor var uinteressant hvordan brannen oppsto.<ref>«Krigs- eller sjøskade?» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1948-03-30.</ref>
Det nærmeste man kommer en skikkelig [[sjøforklaring]] kom i forbindelse med et forsikringsoppgjør i 1948, da retten skulle vurdere erstatning for blant annet D/S «Rogaland». Et mindretall på to dommere mente at det var å anse som bevist at brannen oppsto ved selvantennelse av kullet. Flertallet på tre dommere valgte å ikke ta stilling til årsaken til at brannen oppsto. Striden sto om hvorvidt det var krigsfare eller sjøfare som var det avgjørende, hvilket avgjorde om det skulle utbetales krigsskadeerstatning, assuranseerstatning eller en kombinasjon. Flertallet mente at de mange regelbruddene førte til at krigsfareaspektet overskygga enhver sjøfare, og at det derfor var uinteressant hvordan brannen oppsto.<ref>«Krigs- eller sjøskade?» i ''Norges Handels og Sjøfartstidende'' 1948-03-30.</ref>


==Minnesmerke==
==Minnesmerke==


{{thumb|Voorbode minneplate.JPG|Plaketten på innesmerket ved Ankerhytten på Sandviksfjellet, der en bit av ankeret fra «Voorbode» landa.|Svein Harkestad|2010}}
{{thumb|Voorbode minneplate.JPG|Plaketten på minnesmerket ved Ankerhytten på Sandviksfjellet, der en bit av ankeret fra «Voorbode» landa.|Svein Harkestad|2010}}
Det eneste minnesmerket etter eksplosjonen er biten av et anker på Sandviksfjellet. Her ble det i 1994 satt opp en plakett som forklarer hvorfor man finner noe slikt på rundt 400 meter over havet, og ankeret ble bolta fast i fjellet. Minnesmerket befinner seg nær [[Ankerhytten (Bergen)|Ankerhytten]].
Det eneste minnesmerket etter eksplosjonen er biten av et anker på Sandviksfjellet. Her ble det i 1994 satt opp en plakett som forklarer hvorfor man finner noe slikt på rundt 400 meter over havet, og ankeret ble bolta fast i fjellet. Minnesmerket befinner seg nær [[Ankerhytten (Bergen)|Ankerhytten]].


Linje 88: Linje 88:
|
|
|Sønn av [[Klara Marie Anfinsen (1913–1944)|Klara Marie Anfinsen]].
|Sønn av [[Klara Marie Anfinsen (1913–1944)|Klara Marie Anfinsen]].
|
|[[Fil:Helge Anfinsen Våre falne.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Klara Marie Anfinsen (1913–1944)|Klara Marie Anfinsen]]
|[[Klara Marie Anfinsen (1913–1944)|Klara Marie Anfinsen]]
Linje 96: Linje 96:
|Husmor
|Husmor
|Mor til [[Helge Anfinsen (1937–1944)|Helge Anfinsen]].
|Mor til [[Helge Anfinsen (1937–1944)|Helge Anfinsen]].
|
|[[Fil:Klara Marie Anfinsen Våre falne.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Johannes Anthun (1911–1944)|Johannes Anthun]]
|[[Johannes Anthun (1911–1944)|Johannes Anthun]]
Linje 112: Linje 112:
|Syerske
|Syerske
|
|
|
|[[Fil:Esther Johanne Arentzen Våre falne.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Nils Askeland (1886–1944)|Nils Askeland]]
|[[Nils Askeland (1886–1944)|Nils Askeland]]
Linje 386: Linje 386:
|
|
|-
|-
|[[Bertha Kristine Karlsen (1926–1944)|Bertha Kristine Karlsen]]
|[[Berta Kristina Karlsen (1926–1944)|Berta Kristina Karlsen]]
|1926-11-14
|1926-11-14
|[[Bergen]]
|[[Bergen]]
Linje 392: Linje 392:
|Hjemmeværende
|Hjemmeværende
|
|
|
|[[Fil:S336.169.62.Berta.Karlsen.17år.jpg|sentrer|rammeløs|166x166pk]]
|-
|-
|[[Normann Karlsen (1917–1944)|Normann Karlsen]]
|[[Normann Karlsen (1917–1944)|Normann Karlsen]]
Linje 456: Linje 456:
|Kontordame
|Kontordame
|Drept på sin arbeidsplass. Aktiv i motstandsarbeid.
|Drept på sin arbeidsplass. Aktiv i motstandsarbeid.
|
|[[Fil:Sigrid Lund Våre falne.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Herman Martinius Madsen (1879–1944)|Herman Martinius Madsen]]
|[[Herman Martinius Madsen (1879–1944)|Herman Martinius Madsen]]
Linje 696: Linje 696:
|Husmor
|Husmor
|Alvorlig såra i sitt hjem, døde 1. mai 1944.
|Alvorlig såra i sitt hjem, døde 1. mai 1944.
|
|[[Fil:Ingeborg Kristine Sæthre Våre falne.JPG|120px]]
|-
|-
|[[Petter Søgnen (1879–1944)|Petter Søgnen]]
|[[Petter Søgnen (1879–1944)|Petter Søgnen]]
Linje 713: Linje 713:
|
|
|
|
|-
|[[Mikal Tangen (1898–1944)|Mikal Tangen]]
|1898-11-28
|[[Austrheim kommune|Austrheim]]
|[[Fedje kommune|Fedje]]
|Fiskesalgsmann
|Alvorlig såra, døde av skadene.
|[[Fil:S273.168.25.CD 12 028.jpg|sentrer|rammeløs|182x182pk]]
|-
|-
|[[Jørgine Johanne Tollefsen (1889–1944)|Jørgine Johanne Tollefsen]]
|[[Jørgine Johanne Tollefsen (1889–1944)|Jørgine Johanne Tollefsen]]
Linje 803: Linje 811:
[[Kategori:1944]]
[[Kategori:1944]]
{{bm}}
{{bm}}
{{F2}}