160
redigeringer
m
→Kommunal lydkino
(kategorirydding) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
[[Bilde:Eldorado1892.jpg|Eldorado teater i 1892. {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]] [[Bilde:Eldorado1895.jpg|Byggets fasade i [[1895]] {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119. I Lise Lyches ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/67d44b85e12b8e2d9c851436ff04a7de#&struct=DIV158 Norsk Teaterhistorie]'', side 156, oppgis byggeåret som 1890.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]]. | [[Bilde:Eldorado1892.jpg|Eldorado teater i 1892. {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]] [[Bilde:Eldorado1895.jpg|Byggets fasade i [[1895]] {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119. I Lise Lyches ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/67d44b85e12b8e2d9c851436ff04a7de#&struct=DIV158 Norsk Teaterhistorie]'', side 156, oppgis byggeåret som 1890.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]]. | ||
Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers- Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref> | Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers- Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans. | ||
Forfatteren Hans Seland opptrådte som gjesteartist i mer enne 30 forestillinger med sine «hikstorier» fremført på landsmål. | |||
<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref> | |||
I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik_Bull_(arkitekt)|Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], en ombygging som blant annet innebar at det maksimale publikumstallet ble redusert fra 2000 til 950 personer. Da '' | I [[1903]] tok skuespillerne [[Alma Fahlstrøm|Alma]] og [[Johan Fahlstrøm]] over lokalet. De engasjerte arkitekt [[Henrik_Bull_(arkitekt)|Henrik Bull]] til å renovere teateret i [[jugendstil]], en ombygging som blant annet innebar at det maksimale publikumstallet ble redusert fra 2000 til 950 personer. Da ''Fahlstrøms Theater'' åpna dørene, var det med Holger Drachmanns skuespill ''Det var en gang'', de hadde ansatt et 15-personers orkester og 16 skuespillere.<ref>Lise Lyche. ''Norsk teaterhistorie''. Tell forlag, Asker 1991. S. 156.</ref> | ||
Teateret ble drevet fram til 1911 under navnet ''Fahlstrøms Teater''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> Ved ''Fahlstrøms teater'' gjorde [[Victor Bernau]] sin scenedebut i [[1909]]. Han forteller i sin selvbiografi: | {{thumb|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935.jpeg|Alma og Johan Fahlstrøm i 1935|Ukjent fotograf/Oslo museum}}Teateret ble drevet fram til 1911 under navnet ''Fahlstrøms Teater''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> Ved ''Fahlstrøms teater'' gjorde [[Victor Bernau]] sin scenedebut i [[1909]]. Han forteller i sin selvbiografi: | ||
{{sitat|På Fahlstrøms teater var fruen chef. Utadtil forsøkte man med list og makt å lansere herren som chef, men det var bare tåpelig, for alle visste og følte at det var fruen som var det. Og det til gagns. Hun var elsket og hatet. Hun var behagelig og grusom. Oppmuntrende og forferdelig. Men altbestemmende. Hun var chef.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 49</ref>}} | {{sitat|På Fahlstrøms teater var fruen chef. Utadtil forsøkte man med list og makt å lansere herren som chef, men det var bare tåpelig, for alle visste og følte at det var fruen som var det. Og det til gagns. Hun var elsket og hatet. Hun var behagelig og grusom. Oppmuntrende og forferdelig. Men altbestemmende. Hun var chef.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 49</ref>}} | ||
| Linje 20: | Linje 22: | ||
==Kommunal lydkino== | ==Kommunal lydkino== | ||
I [[1928]] ble kinoen tatt over av [[Oslo kinematografer]] i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna under navnet ''Eldorado'' 2. september [[1929]]. Ombygginga av Eldorado var et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som Norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist, var ''The Singing Fool'' med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens [[Art | I 1924 ble Torggata 9 kjøpt av Det Norske Teatret for 920 000 kroner med tanke på fremtidig lokalisering, men planene endret seg og gården ble solgt til Oslo kommune våren 1928 for 1,1 mill. [[1928]] ble kinoen tatt over av [[Oslo kinematografer]] i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna under navnet ''Eldorado'' 2. september [[1929]]. Ombygginga av Eldorado var et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som Norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist, var ''The Singing Fool'' med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens [[Art deco|deco]]-stil, med ''Eldorado'' skrevet i store [[Neonskilt|neonbokstaver]]. Dessuten fikk foajéen søyler, springvann og skjult belysning.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref> | ||
I 1937 ble Eldorado nok engang oppgradert i [[superkino-stil]],<ref>"Eldorado" i ''Oslo byleksikon'', tredje utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 1987. s. 154.</ref> sammen med en generell kinoopprustning som skjedde i Oslo midt på 1930-tallet. Kinoen fikk nå skrånende balkong i [[funkis]]stil, og det ble plass til 1195 personer. | I 1937 ble Eldorado nok engang oppgradert i [[superkino-stil]],<ref>"Eldorado" i ''Oslo byleksikon'', tredje utgave. Kunnskapsforlaget, Oslo 1987. s. 154.</ref> sammen med en generell kinoopprustning som skjedde i Oslo midt på 1930-tallet. Kinoen fikk nå skrånende balkong i [[funkis]]stil, og det ble plass til 1195 personer. | ||