Eldorado kino: Forskjell mellom sideversjoner

{{sitat|I aften skulde altså teppet gå ned for siste gang på det teater som hadde gitt landet så megen glede. I morgen åpnet ekteparet kinematografen ''Verdensspeilet'' i teatrets lokale. Teaterdriften hadde ikke vært lønnsom, og teatrets økonomiske muligheter vinket. Det var en sår, eiendommelig stemning over denne siste aften på Fahlstrøms teater. - Vi sa ikke stort. Bare gikk og så på hverandre, engstelige og triste. De fleste av oss var satt på bar bakke, hadde ingen ting å leve av. (...) Det blev holdt taler fra publikum, og det blev svart fra scenen. Hele atmosfæren var fylt med sorg over at den kommende mekaniske underholdning tvang sig frem og tok teatrets og det levende ords plass.

I pausen mellom annen og tredje akt snek jeg mig op på scenen og mine unge øine fikk se et grotesk syn. Flankert av regissører og sekretærer satt fru Fahlstrøm med tårer i øinene. (...) For nedrullet teppe oppe på scenen satt Alma Fahlstrøm og leste korrektur på kinoplakaten som imorgen tidlig klokken 7 skulde henges op utenfor tidligere Fahlstrøms teater.<ref>Victor Bernau ''Med vennlig hilsen Victor Bernau'', Fabritius, Oslo 1937. s. 58, 59.</ref>}} Først het kinoen ''Verdensspeilet'' og var byens mest elegante kino, deretter bytta den navn til ''Admiral Palads''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref>

==Kommunal lydkino==  

I [[1928]] ble kinoen tatt over av [[Oslo kinematografer]] i forbindelse med gjennomføringa av det kommunale kinomonopolet. Kinoen holdt stengt et års tid, og gjenåpna  under navnet ''Eldorado'' 2. september [[1929]]. Ombygginga av Eldorado var et prestisjeprosjekt fra Oslo kommunes side. Innføringa av det kommunale kinomonopolet var ikke uproblematisk i samtida. Dermed ble det også viktig for kommunen å vise at deres kommunale kino holdt seg ajour med moderne teknologi. Da Eldorado åpna, var det som Norges første lydkino. Den første lydfilmen som ble vist, var ''The Singing Fool'' med Al Jolson, som gikk for fulle hus. Likevel fikk kommunen i samtida kritikk for å ha brukt penger på kostbar lydteknologi. Også arkitektonisk ble kinoen oppgradert, med sin særpregede kobberkuppel over inngangen. Kuppelen er i tidens [[Art Deco|deco]]-stil, med ''Eldorado'' skrevet i store [[Neonskilt|neonbokstaver]]. Dessuten fikk foajéen søyler, springvann og skjult belysning.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119.</ref>