291 440
redigeringer
m
→Varieteteater og privat kinodrift
(bilde, faksimile) |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Varieteteater og privat kinodrift== | ==Varieteteater og privat kinodrift== | ||
[[Bilde:Eldorado1892.jpg|Eldorado teater i 1892. {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]] [[Bilde:Eldorado1895.jpg|Byggets fasade i [[1895]] {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119. I Lise Lyches ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/67d44b85e12b8e2d9c851436ff04a7de#&struct=DIV158 Norsk Teaterhistorie]'', side 156, oppgis byggeåret som 1890.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]]. | [[Bilde:Eldorado1892.jpg|Eldorado teater i 1892. {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]] [[Bilde:Eldorado1895.jpg|Byggets fasade i [[1895]] {{byline|Olaf Martin Peder Væring}}|250px|thumb]]I 1891 ble det oppført to bygninger i Torggata 9 etter tegninger av arkitekt [[Harald Olsen (arkitekt)|Harald Olsen]]. Forbygningen som vendte ut mot Torggata, var et kontor- og forretningsbygg, og bakbygningen huste ''Eldorado Koncert- og Varietélokale''.<ref>"Eldorado kino" i ''Oslo byleksikon'', fjerde utgave, kunnskapsforlaget, Oslo 2000. s. 119. I Lise Lyches ''[http://www.nb.no/utlevering/nb/67d44b85e12b8e2d9c851436ff04a7de#&struct=DIV158 Norsk Teaterhistorie]'', side 156, oppgis byggeåret som 1890.</ref> Lokalet var ifølge Lise Lyches ''Norsk Teaterhistorie'' beregna på et fasjonabelt publikum, og hadde flotte veggdekorasjoner lagd av [[Jens Wang]]. | ||
Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers- Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref> | Her hadde Norges første virkelig store revysuksess, [[Hans Wiers- Jenssen]]s ''Tutti Frutti'' premiére i [[1893]]. Eldoradoteaterets artistiske Leder, [[Rulle Rasmussen]], hadde et ønske om å heve teaterets kunstneriske nivå, og mente at en god revy var det stedet trengte. Han henvendte seg til Wiers-Jenssen, og lokket med en mengde nye melodier fra det europeiske forlystelsesmarkedet. Revyen hadde [[Bernt Johannessen]], [[Harald Otto]] og [[Hilda Fredriksen]] som hovedrolleinnehavere, og [[Theodor Løvstad]] som kapellmester, og trakk 101 fulle hus i en sal som romma omlag 2000 personer. De tallrike danseinnslagene var arrangert av den svenske ballettpedagogen og koreografen [[Augusta Johannesèn]]. Hun kom til å bety mye for norsk scenedans.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_balletthistorie Norsk balletthistorie] på bokmålswiki.</ref> Melodier fra revyen skal ha blitt innspilt på [[fonografrull]] i 1890-årene.<ref>Vidar Vanberg, "[http://www.popsenteret.no/artikler/tutti-frutti/Tutti frutti]" på ''Popsenteret''. Oppsøkt 26.11.2010.</ref> | ||