Skribenter
87 027
redigeringer
(bilete) |
|||
(24 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Elias Melvær.jpg|Elias Melvær}} | |||
'''[[Elias Melvær]]''' (fødd 1. mai 1848 i [[Askvoll]], død 21. september 1924 i [[Bergen]]) var lærar, politikar og pionér i målreisinga i [[Sogn og Fjordane]]. Melvær var son av gardbrukar og fiskar Abraham Wilhelmson Melvær og Anne Arnesdotter Einen. Han voks opp på garden [[Melvær]] på [[Bulandet]] i | '''[[Elias Melvær]]''' (fødd 1. mai 1848 i [[Askvoll kommune|Askvoll]], død 21. september 1924 i [[Bergen]]) var lærar, politikar og pionér i målreisinga i [[Sogn og Fjordane]]. Melvær var son av gardbrukar og fiskar Abraham Wilhelmson Melvær og Anne Arnesdotter Einen. Han voks opp på garden [[Melvær]] på [[Bulandet]] i Askvoll i [[Sogn og Fjordane]]. </onlyinclude> | ||
==Skulegang og yrkesliv== | ==Skulegang og yrkesliv== | ||
Melvær gjekk [[Stord seminar]] og tok eksamen 1869. Same året vart han lærar i | <onlyinclude>Melvær gjekk [[Stord seminar]] og tok eksamen 1869. Same året vart han lærar i [[Kjølsdalen krins|Kjølsdalen]] i [[Davik kommune|Davik]] (no [[Eid kommune]]) i [[Nordfjord]], og etter to år fekk han i 1871 ein lærarpost i [[Grimelid]] i [[Askvoll kommune|Askvoll]]. Her var han i tre år før han 1874-76 var allmugeskulelærar i [[Florø]]. | ||
I 1876 vart Melvær tilsett som lærar på den nyskipa [[Fjordenes amtsskole]] i [[Gloppen]]. Han følgde med amtsskulen då han flytte til [[Innvik]] i 1886 og vidare til Florø i 1892. | I 1876 vart Melvær tilsett som lærar på den nyskipa [[Fjordenes amtsskole]] i [[Gloppen]]. Han følgde med amtsskulen då han flytte til [[Innvik]] i 1886 og vidare til Florø i 1892. Etter 24 år som andrelærar slutta han då skulen flytte til [[Nordfjordeid]] i 1900.</onlyinclude> | ||
==Målsaka== | ==Målsaka== | ||
På [[Stord seminar]] møtte Melvær andre | På [[Stord seminar]] møtte Melvær andre elevar som var opptekne av målsaka. Det stod sist i 1860-åra strid om det nye reglementet for seminara som presiserte at seminarelevane skulle snakka det dansk-norske bokmålet, ikkje berre skriva det. Arbeidet for målsaka kom til å prega resten av livet til Melvær. | ||
Han var ein av dei aller fyrste som arbeidde for målsaka i Sogn og Fjordane, og han | Han var ein av dei aller fyrste som arbeidde for målsaka i Sogn og Fjordane, og han skipa i 1870 eit [[Mållaget i Kjølsdalen|mållag i Kjølsdalen]]. Han melde seg inn i [[Vestmannalaget]] på same tida, og sommaren 1872 var han ein av tre fyrste bokseljarane som Vestmannalaget sende rundt. Melvær vitja [[Sunnfjord]] og slo fast at folk «hadde inkje høyrt nokot gjetet Maalsaki fyrr». | ||
I Sogn var det eit målmiljø kring [[Sogndal folkehøgskule]] frå 1874-75 då [[Henrik Mohn Dahl]] kom til skulen, men i Fjordane var Melvær meir åleine. Kring 1880 gav han amtsskuleelevane tilbod om friviljug og gratis opplæring i landsmål på kveldstid, men skulestyraren nekta han dette. Melvær søkte amtsskulekommisjonen om lov i juni 1881, og spørsmålet førte til ein større strid i amtsskulekommisjonen og amtstinget. | I Sogn var det eit målmiljø kring [[Sogndal folkehøgskule]] frå 1874-75 då [[Henrik Mohn Dahl]] kom til skulen, men i Fjordane var Melvær meir åleine. Kring 1880 gav han amtsskuleelevane tilbod om friviljug og gratis opplæring i landsmål på kveldstid, men skulestyraren nekta han dette. Melvær søkte amtsskulekommisjonen om lov i juni 1881, og spørsmålet førte til ein større strid i amtsskulekommisjonen og amtstinget. | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
==Radikal venstremann== | ==Radikal venstremann== | ||
Melvær engasjerte seg òg politisk. Han var medlem av bystyret i [[Florø]] 1874-76, formann i [[Nordfjord lærarlag]] 1876-92 og | Melvær engasjerte seg òg politisk. Han var medlem av bystyret i [[Florø]] 1874-76, formann i [[Nordfjord lærarlag]] 1876-92 og i 1885 mellombels formann i [[Firda og Sygnafylke folkevæpningssamlag]]. Han hadde 1877-78 gått [[Statens gymnastikkskole|Den gymnastiske Centralskole]] i Kristiania. | ||
I 1873 gjorde han som 25-åring eid til grunnlova og fekk røysterett som brukar av ein gard på Hindøy. I Nordfjord måtte han derimot gjera seg til [[myrmann]] for å få røysterett, og han bygsla ein jordflekk i Eid til dette føremålet. | |||
Han fekk godkjend bygselbrevet på sommartinget i Gloppen 1882 og vart innførd i manntalet. Dette var midt oppe i striden kring Melvær om amtsskulen, og på [[distriktsforsamling]]a i [[Førde]] 9. september vart han vald til fyrste varamann til Stortinget for Nordre Bergenhus amt. Futen prøvde etter dette å få underkjend røysteretten og dermed varamannsplassen til Melvær, men gav seg etter noko brevveksling. | Han fekk godkjend bygselbrevet på sommartinget i Gloppen 1882 og vart innførd i manntalet. Dette var midt oppe i striden kring Melvær om amtsskulen, og på [[distriktsforsamling]]a i [[Førde]] 9. september vart han vald til fyrste varamann til Stortinget for Nordre Bergenhus amt. Futen prøvde etter dette å få underkjend røysteretten og dermed varamannsplassen til Melvær, men gav seg etter noko brevveksling. | ||
Linje 26: | Linje 28: | ||
==Seinare målarbeid== | ==Seinare målarbeid== | ||
I 1899 var Melvær fyrste formann og initiativtakar til [[Firda mållag]]. Han stod nok òg bak eit [[opprop for målsaka i Nordfjord og Sunnfjord 1899]]. Melvær var mykje nytta som stemnetalar og føredragshaldar | I 1899 var Melvær fyrste formann og initiativtakar til [[Firda mållag]]. Han stod nok òg bak eit [[opprop for målsaka i Nordfjord og Sunnfjord 1899]]. Melvær var mykje nytta som stemnetalar og føredragshaldar. | ||
Han var djupt religiøs og skreiv ein «Jolasalme» (1879). | Etter at han slutta som amtsskulelærar i 1900, vart han damskipsekspeditør i Florø for [[Nordre Bergenhus Amts Dampskibe]]. Han hadde heile tida vore gardbrukar attåt skulearbeidet. I 1908 let han så over både garden og damskipsekspedisjonen til eldstesonen, og no fekk han høve til å nytta endå meir tid som ferdatalar. | ||
Det var ei verksemd han alt hadde drive ei stund, særleg frå 1900, og fram til tidleg i 1920-åra var han stadig ute på talarferder også utanfor fylket. I 1900 heldt han 23 føredrag om målsaka, og i 1905 37 føredrag om Blix-salmane på ei føredragsferd. I 1915 var han tre månader i Troms. Siste tala heldt han på 25-årsstemna til Firda mållag i Florø 3. august 1924. Ei av talane hans, ''Nokre Ord um Maalreisingsarbeidet vaart'', vart halden på den store målmarknaden i Bergen i 1907 og utgjeve same året. | |||
I 1921 vart han utnemnd til heiderslagsmann i [[Noregs ungdomslag]] for talarverksemda, ei utmerking han fekk samstundes som [[Anders Hovden]], [[Hulda Garborg]] og [[Nikolaus Gjelsvik]]. Frå før hadde berre [[Peter Slotsvik]] fått utnemninga. | |||
Han var djupt religiøs og skreiv ein «Jolasalme» (1879). | |||
==Familie== | ==Familie== | ||
Han gifte seg i 1872 med Karen Thomasdotter Hindøy, dotter av gardbrukar Thomas Knutson Hindøy og Rakel Pedersdotter Hellarsøy. Dei fekk fem søner og to døtrer, men Karen døydde alt i 1892. | Han gifte seg i 1872 med Karen Thomasdotter Hindøy, dotter av gardbrukar Thomas Knutson Hindøy og Rakel Pedersdotter Hellarsøy. Dei fekk fem søner og to døtrer, men Karen døydde alt i 1892. | ||
== Totalisten == | |||
Melværs ideer strakk seg langt ut over bygda, det ser vi av hans samunnsengasjement i partipolitikken, men også i det daglige og mer idealistisk orienterte avholdsarbeidet. [[Det Norske Totalavholdsselskap]] benytta ham og som reisetaler, og vi har funne ham som sådan så langt nord som til [[Namdalseid avholdslag]]. | |||
==Kjelder og litteratur== | ==Kjelder og litteratur== | ||
*Berven, Lars, Elias Melvær, og Per Riste. (1872). Fraa vaare Bok-Seljarar. ''Fraa By og Bygd'', s. 218-252. | *Berven, Lars, Elias Melvær, og Per Riste. (1872). Fraa vaare Bok-Seljarar. ''Fraa By og Bygd'', s. 218-252. | ||
*By, Johan: ''Namdalseid avholdslag 50 år: 1895-1945'', [[Verdal]] 1945 | |||
*Melvær, Elias. (1907). ''Nokre Ord um Maalreisingsarbeidet vaart. Ei Røda paa Maalstemna under Maalmarknaden i Bjørgvin 1907.'' Bjørgvin: Gula Tidend. | |||
*Moren, Sven, og Edvard Os. (1921). ''Den frilynde ungdomsrørsla. Norigs ungdomslag i 25 år.'' Oslo: Norigs ungdomslag, s. 414. ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040804007 Digital utgåve, NBdigital]) | |||
*Joleik, Albert. (1924). Elias Melvær. ''Norsk Aarbok'', s. 156-159. | *Joleik, Albert. (1924). Elias Melvær. ''Norsk Aarbok'', s. 156-159. | ||
*Lothe, Anders A. (1950). ''Målreisingssoga i Sogn og Fjordane.'' Florø: Firda lærarlag m.fl., s. | *Lothe, Anders A. (1950). ''Målreisingssoga i Sogn og Fjordane.'' Florø: Firda lærarlag m.fl., s. 486-499 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050405016 Digital utgåve, NBdigital]) | ||
*[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=96&id=2016 Omtale i Allkunne] (av Jon Grepstad) | *[http://www.allkunne.no/default.aspx?menu=96&id=2016 Omtale i Allkunne] (av Jon Grepstad) | ||
*Steffensen, J.M. (1925). Elias Melvær. ''Ung-Norig'' (nr. 5), 97-101. | |||
*[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1182 Tekstar av Melvær hjå Nynorsk kultursentrum] | *[http://www.aasentunet.no/default.asp?menu=1182 Tekstar av Melvær hjå Nynorsk kultursentrum] | ||
* {{hbr1-1|pf01052296000133|Elias Melvær}}. | |||
[[Kategori: | {{DEFAULTSORT:Melvær, Elias}} | ||
[[Kategori:Målfolk]] | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Askvoll kommune]] | [[Kategori:Askvoll kommune]] | ||
[[Kategori:Gloppen kommune]] | [[Kategori:Gloppen kommune]] | ||
[[Kategori:Flora kommune]] | [[Kategori:Kinn kommune]] | ||
[[Kategori:Flora]] | |||
[[Kategori:Stryn kommune]] | |||
[[Kategori:Bergen kommune]] | |||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
[[Kategori:Venstrepolitikere]] | |||
[[Kategori:Avholdsfolk]] | |||
[[Kategori:Avholdspolitikere]] | |||
[[Kategori:Det Norske Totalavholdsselskap]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1848]] | [[Kategori:Fødsler i 1848]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1924]] | [[Kategori:Dødsfall i 1924]] | ||
[[Kategori:Skulehistorie i Sogn og Fjordane]] | |||
{{F2}} | |||
{{nn}} |