Elias Sunde: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Elias Sunde gravminne.jpg|Elias Sunde er gravlagt i en familiegrav med hans portrettrelieff på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Elias Sunde gravminne.jpg|Elias Sunde er gravlagt i en familiegrav med hans portrettrelieff på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb høyre| Faksimile Stavanger Aftenblad 1910 Elias Sunde nekrolog.JPG|Faksmilie fra Stavanger Aftenblad 4. juli 1910: utsnitt fra nekrolog over Elias Sunde. }}
'''[[Elias Sunde]]''' (1851–1910) var grosserer, politiker (V) og embetsmann, de siste årene av sitt liv generaldirektør i NSB.


'''[[Elias Sunde]]''' (1851–1910) var grosserer, politiker (V) og embetsmann, født i [[Flekkefjord]]. Han var gift med Benedicte Louise Tjersland (1852-1939), og var far til ordfører, statsråd og ambassadør [[Arne Sunde]] (1883-1972).
== Familie ==
Sunde var gift med Benedicte Louise Tjersland (1852-1939), og var far til ordfører, statsråd og ambassadør [[Arne Sunde]] (1883-1972).


== Liv og virke ==
Elias Sunde gikk på borgerskolen i Flekkefjord. Han kom til Kristiania i 1873 som kontorbetjent. Før det hadde han i hjembyen arbeidet på et sakførerkontor, og på sorenskriverkontoret.  
Elias Sunde gikk på borgerskolen i Flekkefjord. Han kom til Kristiania i 1873 som kontorbetjent. Før det hadde han i hjembyen arbeidet på et sakførerkontor, og på sorenskriverkontoret.  


I 1877 grunnla han en rørleggerforretning i Kristiania, som han etter hvert bygget opp til også å omfatte fabrikasjon og handel med ulike maskiner (E. Sunde & Co., Esco). Bedriften ble etablert i Rødfyllgata, der hvor Postgirobygget ligger i dag. Virksomheten ble senere videreført av andre, den flyttet først til Torggata 11, og så til Kongsberg, i 1964, der den (pr. 2012) fortsatt eksisterer under navnet ''Kongsberg Esco AS''.  
I 1877 grunnla han en rørleggerforretning i Kristiania, som han etter hvert bygget opp til også å omfatte fabrikasjon og handel med ulike maskiner (E. Sunde & Co., Esco). Bedriften ble etablert i Rødfyllgata, der hvor Postgirobygget ligger i dag. Etter Sundes død ble bedriften videreført av hans medkompanjong [[Abraham Tjersland]], før den i 1914 ble et aksjeselskap. Bedriften flyttet først til Torggata 11, og så til Kongsberg i 1964, der den (pr. 2013 fortsatt eksisterer under navnet ''Kongsberg Esco AS''.  


Elias Sunde satt i formannskapet i Kristiania fra 1888, og var hovedstadens ordfører 1895-97. Han tok over etter Venstres første ordfører i Kristiania, [[Fredrik Stang Lund]], som høsten 1895 ble statsråd. Som ordfører var det Sunde som holdt velkomsttalen til [[Fridtjof Nansen]] og mannskapet på [[Fram]], da den første Fram-ekspedisjonen kom tilbake til hovedstaden 9. september 1896.
Elias Sunde satt i formannskapet i Kristiania fra 1888, og var hovedstadens ordfører 1895-97. Han tok over etter Venstres første ordfører i Kristiania, [[Fredrik Stang Lund]], som høsten 1895 ble statsråd. Som ordfører var det Sunde som holdt velkomsttalen til [[Fridtjof Nansen]] og mannskapet på [[Fram]], da den første Fram-ekspedisjonen kom tilbake til hovedstaden 9. september 1896.
Linje 14: Linje 16:
Fra 1903 til sin død var Elias Sunde generaldirektør (øverste leder) for NSB.  
Fra 1903 til sin død var Elias Sunde generaldirektør (øverste leder) for NSB.  


== Ettermæle ==
{{thumb høyre| Faksimile Stavanger Aftenblad 1910 Elias Sunde nekrolog.JPG|Faksmilie fra Stavanger Aftenblad 4. juli 1910: utsnitt fra nekrolog over Elias Sunde. }}
Elias Sunde døde 2. juli 1910 i Bad Neuheim i Tyskland, der han gjennomgikk en kur mot en magelidelse. Han hadde hatt sviktende helse en stund før han døde. Aftenposten eksemplifiserte dette i sin nekrolog 3. juli 1910, ved å henvise til at det var «med anvendelse af sine yderste kræfter under megen lidelse», at han, som NSBs leder, kunne delta i [[Bergensbanen]]s åpning 27. november 1909.
Elias Sunde døde 2. juli 1910 i Bad Neuheim i Tyskland, der han gjennomgikk en kur mot en magelidelse. Han hadde hatt sviktende helse en stund før han døde. Aftenposten eksemplifiserte dette i sin nekrolog 3. juli 1910, ved å henvise til at det var «med anvendelse af sine yderste kræfter under megen lidelse», at han, som NSBs leder, kunne delta i [[Bergensbanen]]s åpning 27. november 1909.



Sideversjonen fra 10. mai 2013 kl. 19:39

Fil:Elias Sunde gravminne.jpg
Elias Sunde er gravlagt i en familiegrav med hans portrettrelieff på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Elias Sunde (1851–1910) var grosserer, politiker (V) og embetsmann, de siste årene av sitt liv generaldirektør i NSB.

Familie

Sunde var gift med Benedicte Louise Tjersland (1852-1939), og var far til ordfører, statsråd og ambassadør Arne Sunde (1883-1972).

Liv og virke

Elias Sunde gikk på borgerskolen i Flekkefjord. Han kom til Kristiania i 1873 som kontorbetjent. Før det hadde han i hjembyen arbeidet på et sakførerkontor, og på sorenskriverkontoret.

I 1877 grunnla han en rørleggerforretning i Kristiania, som han etter hvert bygget opp til også å omfatte fabrikasjon og handel med ulike maskiner (E. Sunde & Co., Esco). Bedriften ble etablert i Rødfyllgata, der hvor Postgirobygget ligger i dag. Etter Sundes død ble bedriften videreført av hans medkompanjong Abraham Tjersland, før den i 1914 ble et aksjeselskap. Bedriften flyttet først til Torggata 11, og så til Kongsberg i 1964, der den (pr. 2013 fortsatt eksisterer under navnet Kongsberg Esco AS.

Elias Sunde satt i formannskapet i Kristiania fra 1888, og var hovedstadens ordfører 1895-97. Han tok over etter Venstres første ordfører i Kristiania, Fredrik Stang Lund, som høsten 1895 ble statsråd. Som ordfører var det Sunde som holdt velkomsttalen til Fridtjof Nansen og mannskapet på Fram, da den første Fram-ekspedisjonen kom tilbake til hovedstaden 9. september 1896.

Sunde var stortingsrepresentant 1895-1900. Han var medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm 1900 og 1903, og var finansminister 1898-1900 og 1901-03.

Fra 1903 til sin død var Elias Sunde generaldirektør (øverste leder) for NSB.

Ettermæle

Faksmilie fra Stavanger Aftenblad 4. juli 1910: utsnitt fra nekrolog over Elias Sunde.

Elias Sunde døde 2. juli 1910 i Bad Neuheim i Tyskland, der han gjennomgikk en kur mot en magelidelse. Han hadde hatt sviktende helse en stund før han døde. Aftenposten eksemplifiserte dette i sin nekrolog 3. juli 1910, ved å henvise til at det var «med anvendelse af sine yderste kræfter under megen lidelse», at han, som NSBs leder, kunne delta i Bergensbanens åpning 27. november 1909.

I nevnte nekrolog skrev Aftenposten også blant annet:

Det er et virksomt liv og en i mange henseende merkelig karriere, som saaledes nu er afsluttet. … I 1890-aarenes politiske kamp optraadte Sunde hyppig som taler og debattant. Han var ingen veltalende mand, der flammede ingen agitationens ild i hans tale, og der gnistrede intet vid i hans debat. … Som ordfører lagde han for dagen mange værdifulde egenskaber. … Alle er enige om at anerkjende hans praktiske dygtighed paa mange felter … .

Sunde er gravlagt i en familiegrav som bærer hans portrettrelieff på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Kilder og referanser