Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Elias Sunde gravminne.jpg|Elias Sunde er gravlagt i en familiegrav med hans portrettrelieff på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | {{thumb høyre| Elias Sunde gravminne.jpg|Elias Sunde er gravlagt i en familiegrav med hans portrettrelieff på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. | [[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | ||
'''[[Elias Sunde]]''' (1851–1910) var grosserer, politiker (V) og embetsmann, de siste årene av sitt liv generaldirektør i NSB. | |||
== Familie == | |||
Sunde var gift med Benedicte Louise Tjersland (1852-1939), og var far til ordfører, statsråd og ambassadør [[Arne Sunde]] (1883-1972). | |||
== Liv og virke == | |||
Elias Sunde gikk på borgerskolen i Flekkefjord. Han kom til Kristiania i 1873 som kontorbetjent. Før det hadde han i hjembyen arbeidet på et sakførerkontor, og på sorenskriverkontoret. | Elias Sunde gikk på borgerskolen i Flekkefjord. Han kom til Kristiania i 1873 som kontorbetjent. Før det hadde han i hjembyen arbeidet på et sakførerkontor, og på sorenskriverkontoret. | ||
I 1877 grunnla han en rørleggerforretning i Kristiania, som han etter hvert bygget opp til også å omfatte fabrikasjon og handel med ulike maskiner (E. Sunde & Co., Esco). Bedriften ble etablert i Rødfyllgata, der hvor Postgirobygget ligger i dag. | I 1877 grunnla han en rørleggerforretning i Kristiania, som han etter hvert bygget opp til også å omfatte fabrikasjon og handel med ulike maskiner (E. Sunde & Co., Esco). Bedriften ble etablert i Rødfyllgata, der hvor Postgirobygget ligger i dag. Etter Sundes død ble bedriften videreført av hans medkompanjong [[Abraham Tjersland]], før den i 1914 ble et aksjeselskap. Bedriften flyttet først til Torggata 11, og så til Kongsberg i 1964, der den (pr. 2013 fortsatt eksisterer under navnet ''Kongsberg Esco AS''. | ||
Elias Sunde satt i formannskapet i Kristiania fra 1888, og var hovedstadens ordfører 1895-97. Han tok over etter Venstres første ordfører i Kristiania, [[Fredrik Stang Lund]], som høsten 1895 ble statsråd. Som ordfører var det Sunde som holdt velkomsttalen til [[Fridtjof Nansen]] og mannskapet på [[Fram]], da den første Fram-ekspedisjonen kom tilbake til hovedstaden 9. september 1896. | Elias Sunde satt i formannskapet i Kristiania fra 1888, og var hovedstadens ordfører 1895-97. Han tok over etter Venstres første ordfører i Kristiania, [[Fredrik Stang Lund]], som høsten 1895 ble statsråd. Som ordfører var det Sunde som holdt velkomsttalen til [[Fridtjof Nansen]] og mannskapet på [[Fram]], da den første Fram-ekspedisjonen kom tilbake til hovedstaden 9. september 1896. | ||
| Linje 14: | Linje 16: | ||
Fra 1903 til sin død var Elias Sunde generaldirektør (øverste leder) for NSB. | Fra 1903 til sin død var Elias Sunde generaldirektør (øverste leder) for NSB. | ||
== Ettermæle == | |||
{{thumb høyre| Faksimile Stavanger Aftenblad 1910 Elias Sunde nekrolog.JPG|Faksmilie fra Stavanger Aftenblad 4. juli 1910: utsnitt fra nekrolog over Elias Sunde. }} | |||
Elias Sunde døde 2. juli 1910 i Bad Neuheim i Tyskland, der han gjennomgikk en kur mot en magelidelse. Han hadde hatt sviktende helse en stund før han døde. Aftenposten eksemplifiserte dette i sin nekrolog 3. juli 1910, ved å henvise til at det var «med anvendelse af sine yderste kræfter under megen lidelse», at han, som NSBs leder, kunne delta i [[Bergensbanen]]s åpning 27. november 1909. | Elias Sunde døde 2. juli 1910 i Bad Neuheim i Tyskland, der han gjennomgikk en kur mot en magelidelse. Han hadde hatt sviktende helse en stund før han døde. Aftenposten eksemplifiserte dette i sin nekrolog 3. juli 1910, ved å henvise til at det var «med anvendelse af sine yderste kræfter under megen lidelse», at han, som NSBs leder, kunne delta i [[Bergensbanen]]s åpning 27. november 1909. | ||