Elisa Tandberg: Forskjell mellom sideversjoner

m
→‎Liv og virke: lenke, Stian Herlofsen Finne-Grønn
m (→‎Liv og virke: lenke, Stian Herlofsen Finne-Grønn)
Linje 12: Linje 12:
Interessen for slektsforskning ble  vekket tidlig, og i 1909 utga Elisa Tandberg sitt første større arbeid. Denne omhandlet hennes egen slekt; ''En slegt Tanberg-Tandberg'' (1608–1908). De neste tiårene forsket hun i mindre grad, men fra 1937, etter at hun hadde sluttet som musikklærer, konsentrerte hun seg om genealogien.  Hun var først medutgiver av Alfthan Juels verk Familien Juel fra Skoger og Drammen, og i 1938 ga hun ut en fornyet monografi om sin egen slekt.  
Interessen for slektsforskning ble  vekket tidlig, og i 1909 utga Elisa Tandberg sitt første større arbeid. Denne omhandlet hennes egen slekt; ''En slegt Tanberg-Tandberg'' (1608–1908). De neste tiårene forsket hun i mindre grad, men fra 1937, etter at hun hadde sluttet som musikklærer, konsentrerte hun seg om genealogien.  Hun var først medutgiver av Alfthan Juels verk Familien Juel fra Skoger og Drammen, og i 1938 ga hun ut en fornyet monografi om sin egen slekt.  


Elisa Tandberg hadde en stor produksjon, og hun fortsatte til etter at hun fylte 100 år. I 1939 utgav hun et verk om sin mormors slekt,Trondheimskjøpmannen Erik Olsen Wullum og hans slekt. I 1940 kom en bok om familien Kjerschow, og fram til 1958 kom en rekke slektsmonografier. Tandberg  avsluttet sitt virke med flere  utgivelser fram til midten av 1970-tallet, blant annet  ''Kiøb och handelsmand udj Scheen Joen Arnesen og hans efterslekt'', fulgt av en bok om slektene Gundersen fra Tinn i Telemark og Hansen (Findal) i Gråten, et supplementbind til Finne-Grønns bok om familien Abel, og en  bok om skiensslekten Ording-Böyesen. Tandberg skrev også  en rekke kortere artikler, blant annet til Norsk slektshistorisk tidsskrift, siste gang 1967.
Elisa Tandberg hadde en stor produksjon, og hun fortsatte til etter at hun fylte 100 år. I 1939 utgav hun et verk om sin mormors slekt,Trondheimskjøpmannen Erik Olsen Wullum og hans slekt. I 1940 kom en bok om familien Kjerschow, og fram til 1958 kom en rekke slektsmonografier. Tandberg  avsluttet sitt virke med flere  utgivelser fram til midten av 1970-tallet, blant annet  ''Kiøb och handelsmand udj Scheen Joen Arnesen og hans efterslekt'', fulgt av en bok om slektene Gundersen fra Tinn i Telemark og Hansen (Findal) i Gråten, et supplementbind til [[Stian Herlofsen Finne-Grønn|Finne-Grønn]]s bok om familien Abel, og en  bok om skiensslekten Ording-Böyesen. Tandberg skrev også  en rekke kortere artikler, blant annet til Norsk slektshistorisk tidsskrift, siste gang 1967.


Mot slutten av livet skjenket Elisa Tandberg  sitt fagbibliotek til [[Norsk Slektshistorisk Forening]], hvor hun var et aktivt medlem til etter at hun fylte 100 år.
Mot slutten av livet skjenket Elisa Tandberg  sitt fagbibliotek til [[Norsk Slektshistorisk Forening]], hvor hun var et aktivt medlem til etter at hun fylte 100 år.
Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer