Ellef Dammyr og hans etterkommere: Forskjell mellom sideversjoner

Traua var også premier i [[traurenn]]a på ski som Kol arrangerte der inne på skauen. Dette var  skikonkurranser som blei gjennomført fra 1920 og til midt på 1950-tallet. 26 ganger blei renna avholdt i [[Trollheimbakken]] på [[Leksikon:Påske|Skjærtorsdag]], dette blei en tradisjon. Grenene var kombinert, spesiell hoppklasse og "koffertklasse". Renna blei svært populære, og det var deltakere helt fra [[Oslo]]. I [[1926]] var det visstnok over 100 deltakere med i Traurennet. Det  var tradisjon at Andreas åpnet hoppkonkurransen med det første hoppet, men han var nok ingen stor hopper. Han grudde seg for å sette utfor med flere hundre tilskuere til stede. En gang nølte han lenge, og folk blei utålmodige. "Er så slapp midt på dan, ve gett", kom det rapt fra Andreas. Ved en annen anledning savna Andreas flere deltakere som vanligvis pleide å stille og sette farge på rennet. Da tok han en rask beslutning: "Tænker setter ut ein time, ser flere (h)er som itte er kommen enda!" Det fortelles at Kol var en helt spesiell type, han var svært tungerapp og brukte mange forkortelser når han snakka - han hadde nærmest sitt eget "språk". Han fikk for øvrig all inntekta fra rennet og fra "svartkopper" som blei solgt for 50 øre koppen fra hyttevinduet. Ertesuppa blei solgt fra et annet vindu. Selve premieutdelinga blei holdt på [[Folkets Hus]] i Mjøndalen ei stund etter rennet.

Kol var også meget flink til å lafte tømmerhus, samt til å lage hesteseletøy og utføre skomakerarbeid. Han oppførte minst tre laftehytter på oppdrag der inne på skauen, og han utførte alt arbeid sjøl, fra tømmerstokkene til ferdig hytte. Han spikka til og med verandastolpene ferdig med kniv. Disse kunstverka står fremdeles.