Elling K. Tjønneland: Forskjell mellom sideversjoner

m
Fjerna lenkja til Harald Bakke ettersom det er ein annan Harald Bakke som vert omtala i lenkjeartikkelen.
m (kategorisplitting)
m (Fjerna lenkja til Harald Bakke ettersom det er ein annan Harald Bakke som vert omtala i lenkjeartikkelen.)
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:


== Familie og oppvekst ==
== Familie og oppvekst ==
<onlyinclude>Han var fødd og oppvaksen på gardsbruket Tjønneland (også kalla Stølen eller Knutsstølen) i [[Viksdalen]] sokn i Gaular. Det var eit lite, veglaust og tungdrive bruk som ligg 570 meters høgde over fjorden. Foreldra var Knut Sørensson Tjønneland (1832-1917) og Olina Ellingsdotter (fødd Hellebust, 1842-1903). Elling var den sjuande av ein syskenflokk på ni. </onlyinclude>
<onlyinclude>Han var fødd og oppvaksen på gardsbruket Tjønneland (også kalla Stølen eller Knutsstølen) i [[Viksdalen (Gaular)|Viksdalen]] sokn i Gaular. Det var eit lite, veglaust og tungdrive bruk som ligg 570 meters høgde over fjorden. Foreldra var Knut Sørensson Tjønneland (1832-1917) og Olina Ellingsdotter (fødd Hellebust, 1842-1903). Elling var den sjuande av ein syskenflokk på ni. </onlyinclude>


Tjønneland gifta seg i 1917 med Ragnhild Risheim frå Skjåk (fødd 1892), dotter til gardbrukarparet Ola og Gunhild Risheim. Elling og Ragnhild Tjønneland fekk 11 born, fødde i tidsrommet 1920-1934. Tre av borna døydde som spebarn.
Tjønneland gifta seg i 1917 med Ragnhild Risheim frå Skjåk (fødd 1892), dotter til gardbrukarparet Ola og Gunhild Risheim. Elling og Ragnhild Tjønneland fekk 11 born, fødde i tidsrommet 1920-1934. Tre av borna døydde som spebarn.
Linje 11: Linje 11:
Tjønneland var lærarrepresentant i Skjåk skulestyre frå 1918, og var medlem, nestformann og formann i skulestyret mykje av tida han verka som lærar, med unntak av åra 1940-1945.
Tjønneland var lærarrepresentant i Skjåk skulestyre frå 1918, og var medlem, nestformann og formann i skulestyret mykje av tida han verka som lærar, med unntak av åra 1940-1945.


Han medverka til at det vart innført landsmål som skulemål, fyrst i utkantkrinsane Gjeilo, Øygard, Åmot og Bråtå frå 1908, så i Marlo, Holemork og Skamsar midt på 1920-talet. Særleg i denne siste runden spela Tjønneland ei sentral rolle. Han var ein av tre målmenn i skulestyret som vart refsa frå preikestolen i Skjåk kyrkje av presten og riksmålsmannen [[Harald Bakke]], ei sak som naturleg nok skapte debatt og usemje i bygdesamfunnet.
Han medverka til at det vart innført landsmål som skulemål, fyrst i utkantkrinsane Gjeilo, Øygard, Åmot og Bråtå frå 1908, så i Marlo, Holemork og Skamsar midt på 1920-talet. Særleg i denne siste runden spela Tjønneland ei sentral rolle. Han var ein av tre målmenn i skulestyret som vart refsa frå preikestolen i Skjåk kyrkje av presten og riksmålsmannen [[Harald Bakke (1891–1951)|Harald Bakke]], ei sak som naturleg nok skapte debatt og usemje i bygdesamfunnet.


Alt frå 1898 var Tjønneland medlem av fråhaldsrørsla [[IOGT]], og han dreiv aktivt losjearbeid også i si tid i Skjåk. Elles interesserte hans eg sterkt for helsestellet, og var i ei årrekkje leiar i det lokale helselaget i Skjåk.
Alt frå 1898 var Tjønneland medlem av fråhaldsrørsla [[IOGT]], og han dreiv aktivt losjearbeid også i si tid i Skjåk. Elles interesserte hans eg sterkt for helsestellet, og var i ei årrekkje leiar i det lokale helselaget i Skjåk.
Linje 29: Linje 29:
{{DEFAULTSORT:Tjønneland, Elling K.}}
{{DEFAULTSORT:Tjønneland, Elling K.}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Gaular kommune]]
[[Kategori:Gaular]]
[[Kategori:Sunnfjord kommune]]
[[Kategori:Skjåk kommune]]
[[Kategori:Skjåk kommune]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Lærere]]
Linje 35: Linje 36:
[[Kategori:Dødsfall i 1960]]
[[Kategori:Dødsfall i 1960]]
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}
Skribenter
1 804

redigeringer