Skribenter
1 804
redigeringer
m (kategorisplitting) |
m (Fjerna lenkja til Harald Bakke ettersom det er ein annan Harald Bakke som vert omtala i lenkjeartikkelen.) |
||
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
== Familie og oppvekst == | == Familie og oppvekst == | ||
<onlyinclude>Han var fødd og oppvaksen på gardsbruket Tjønneland (også kalla Stølen eller Knutsstølen) i [[Viksdalen]] sokn i Gaular. Det var eit lite, veglaust og tungdrive bruk som ligg 570 meters høgde over fjorden. Foreldra var Knut Sørensson Tjønneland (1832-1917) og Olina Ellingsdotter (fødd Hellebust, 1842-1903). Elling var den sjuande av ein syskenflokk på ni. </onlyinclude> | <onlyinclude>Han var fødd og oppvaksen på gardsbruket Tjønneland (også kalla Stølen eller Knutsstølen) i [[Viksdalen (Gaular)|Viksdalen]] sokn i Gaular. Det var eit lite, veglaust og tungdrive bruk som ligg 570 meters høgde over fjorden. Foreldra var Knut Sørensson Tjønneland (1832-1917) og Olina Ellingsdotter (fødd Hellebust, 1842-1903). Elling var den sjuande av ein syskenflokk på ni. </onlyinclude> | ||
Tjønneland gifta seg i 1917 med Ragnhild Risheim frå Skjåk (fødd 1892), dotter til gardbrukarparet Ola og Gunhild Risheim. Elling og Ragnhild Tjønneland fekk 11 born, fødde i tidsrommet 1920-1934. Tre av borna døydde som spebarn. | Tjønneland gifta seg i 1917 med Ragnhild Risheim frå Skjåk (fødd 1892), dotter til gardbrukarparet Ola og Gunhild Risheim. Elling og Ragnhild Tjønneland fekk 11 born, fødde i tidsrommet 1920-1934. Tre av borna døydde som spebarn. | ||
Linje 11: | Linje 11: | ||
Tjønneland var lærarrepresentant i Skjåk skulestyre frå 1918, og var medlem, nestformann og formann i skulestyret mykje av tida han verka som lærar, med unntak av åra 1940-1945. | Tjønneland var lærarrepresentant i Skjåk skulestyre frå 1918, og var medlem, nestformann og formann i skulestyret mykje av tida han verka som lærar, med unntak av åra 1940-1945. | ||
Han medverka til at det vart innført landsmål som skulemål, fyrst i utkantkrinsane Gjeilo, Øygard, Åmot og Bråtå frå 1908, så i Marlo, Holemork og Skamsar midt på 1920-talet. Særleg i denne siste runden spela Tjønneland ei sentral rolle. Han var ein av tre målmenn i skulestyret som vart refsa frå preikestolen i Skjåk kyrkje av presten og riksmålsmannen [[Harald Bakke]], ei sak som naturleg nok skapte debatt og usemje i bygdesamfunnet. | Han medverka til at det vart innført landsmål som skulemål, fyrst i utkantkrinsane Gjeilo, Øygard, Åmot og Bråtå frå 1908, så i Marlo, Holemork og Skamsar midt på 1920-talet. Særleg i denne siste runden spela Tjønneland ei sentral rolle. Han var ein av tre målmenn i skulestyret som vart refsa frå preikestolen i Skjåk kyrkje av presten og riksmålsmannen [[Harald Bakke (1891–1951)|Harald Bakke]], ei sak som naturleg nok skapte debatt og usemje i bygdesamfunnet. | ||
Alt frå 1898 var Tjønneland medlem av fråhaldsrørsla [[IOGT]], og han dreiv aktivt losjearbeid også i si tid i Skjåk. Elles interesserte hans eg sterkt for helsestellet, og var i ei årrekkje leiar i det lokale helselaget i Skjåk. | Alt frå 1898 var Tjønneland medlem av fråhaldsrørsla [[IOGT]], og han dreiv aktivt losjearbeid også i si tid i Skjåk. Elles interesserte hans eg sterkt for helsestellet, og var i ei årrekkje leiar i det lokale helselaget i Skjåk. | ||
Linje 29: | Linje 29: | ||
{{DEFAULTSORT:Tjønneland, Elling K.}} | {{DEFAULTSORT:Tjønneland, Elling K.}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Gaular kommune]] | [[Kategori:Gaular]] | ||
[[Kategori:Sunnfjord kommune]] | |||
[[Kategori:Skjåk kommune]] | [[Kategori:Skjåk kommune]] | ||
[[Kategori:Lærere]] | [[Kategori:Lærere]] | ||
Linje 35: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1960]] | [[Kategori:Dødsfall i 1960]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{nn}} |