Elling K. Tjønneland: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude> </onlyinclude>
Ingen redigeringsforklaring
(<onlyinclude> </onlyinclude>)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Elling K. Tjønneland]]''' (fødd i [[Gaular]] [[1881]], død i [[Skjåk]] [[1960]]) var folkeskulelærar i Skjåk frå 1904 til han gjekk av med pensjon i 1951. I sine haldningar og gjennom si verksemd i og utanom lærargjerninga svara han godt til dei gjengs førestillingane om den typiske [[vestlandslærar]]. Han ivra for fråhaldssaka og målsaka, og var elles aktiv i skulepolitikk, helsearbeid og ungdomslagsarbeid. Hans arbeid for nynorsk skulemål skaffa han ikkje berre vener i bygda. Under okkupasjonstida var han ein frittalande antinazist, og han var aktivt med i den organiserte sivile motstandskampen.
<onlyinclude>'''[[Elling K. Tjønneland]]''' (fødd i [[Gaular]] [[1881]], død i [[Skjåk]] [[1960]]) var folkeskulelærar i Skjåk frå 1904 til han gjekk av med pensjon i 1951. I sine haldningar og gjennom si verksemd i og utanom lærargjerninga svara han godt til dei gjengs førestillingane om den typiske [[vestlandslærar]]. Han ivra for fråhaldssaka og målsaka, og var elles aktiv i skulepolitikk, helsearbeid og ungdomslagsarbeid. Hans arbeid for nynorsk skulemål skaffa han ikkje berre vener i bygda. Under okkupasjonstida var han ein frittalande antinazist, og han var aktivt med i den organiserte sivile motstandskampen. </onlyinclude>


== Familie og oppvekst ==
== Familie og oppvekst ==


Han var fødd og oppvaksen på gardsbruket Tjønneland (også kalla Stølen eller Knutsstølen)  i [[Viksdalen]] sokn i Gaular. Det var eit lite, veglaust og tungdrive bruk som ligg 570 meters høgde over fjorden. Foreldra var Knut Sørensson Tjønneland (1832-1917) og Olina Ellingsdotter (fødd Hellebust, 1842-1903). Elling var den sjuande av ein syskenflokk på ni.
<onlyinclude>Han var fødd og oppvaksen på gardsbruket Tjønneland (også kalla Stølen eller Knutsstølen)  i [[Viksdalen]] sokn i Gaular. Det var eit lite, veglaust og tungdrive bruk som ligg 570 meters høgde over fjorden. Foreldra var Knut Sørensson Tjønneland (1832-1917) og Olina Ellingsdotter (fødd Hellebust, 1842-1903). Elling var den sjuande av ein syskenflokk på ni. </onlyinclude>


Tjønneland gifta seg i 1917 med Ragnhild Risheim frå Skjåk (fødd 1892), dotter til gardbrukarparet Ola og Gunhild Risheim. Elling og Ragnhild Tjønneland fekk 11 born, fødde i tidsrommet 1920-1934. Tre av borna døydde som spebarn.
Tjønneland gifta seg i 1917 med Ragnhild Risheim frå Skjåk (fødd 1892), dotter til gardbrukarparet Ola og Gunhild Risheim. Elling og Ragnhild Tjønneland fekk 11 born, fødde i tidsrommet 1920-1934. Tre av borna døydde som spebarn.
Linje 9: Linje 9:
== Lærargjerning og samfunnsvirke ==
== Lærargjerning og samfunnsvirke ==


Tjønneland tok lærareksamen ved [[Volda lærarskule]] i 1903. Etter eit vikariat i Horte og Håland krinsar i [[Landvik]] (nåverande [[Grimstad kommune]]), kom Tjønneland til Skjåk hausten 1904. Der var han lærar samstundes i Øygard og Gjeilo krinsar fram til 1916. Etter det var han i Gjeilo skule heilt til den vart nedlagd og Tjønneland gjekk av med pensjon i 1951. Familien budde på lærargarden Hosarøygarden, som dei seinare kjøpte av kommunen.
<onlyinclude>Tjønneland tok lærareksamen ved [[Volda lærarskule]] i 1903. Etter eit vikariat i Horte og Håland krinsar i [[Landvik]] (nåverande [[Grimstad kommune]]), kom Tjønneland til Skjåk hausten 1904. Der var han lærar samstundes i Øygard og Gjeilo krinsar fram til 1916. </onlyinclude> Etter det var han i Gjeilo skule heilt til den vart nedlagd og Tjønneland gjekk av med pensjon i 1951. Familien budde på lærargarden Hosarøygarden, som dei seinare kjøpte av kommunen.


Tjønneland var lærarrepresentant i Skjåk skulestyre frå 1918, og var medlem, nestformann og formann i skulestyret mykje av tida han verka som lærar, med unntak av åra 1940-1945.
Tjønneland var lærarrepresentant i Skjåk skulestyre frå 1918, og var medlem, nestformann og formann i skulestyret mykje av tida han verka som lærar, med unntak av åra 1940-1945.
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer