36
redigeringer
m
Rettet tapstall i samsvar med artikkelen "Bombinga av Elverum".
({{bm}}) |
m (Rettet tapstall i samsvar med artikkelen "Bombinga av Elverum".) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
<onlyinclude>'''[[Elverum]]''', lokalt kjent som '''Leiret''', er kommunesenteret i [[Elverum kommune]]. Det omtales ofte som Elverum, som er poststedets navn, eller som Elverum sentrum, men lokalt brukes Elverum oftest som navn på hele kommunen eller prestegjeldet. Tettstedet vokste frem rundt [[Christianfjeld festning]], som ble anlagt i [[1683]]. Området der bosetningen vokste opp het Øverleiret, og var en del av festningens område. Etterhvert ble det kalt Elverum Leir, og så Leiret. | <onlyinclude>'''[[Elverum]]''', lokalt kjent som '''Leiret''', er kommunesenteret i [[Elverum kommune]]. Det omtales ofte som Elverum, som er poststedets navn, eller som Elverum sentrum, men lokalt brukes Elverum oftest som navn på hele kommunen eller prestegjeldet. Tettstedet vokste frem rundt [[Christianfjeld festning]], som ble anlagt i [[1683]]. Området der bosetningen vokste opp het Øverleiret, og var en del av festningens område. Etterhvert ble det kalt Elverum Leir, og så Leiret. | ||
Sentrum har fått et bymessig preg, og i [[1996]] valgte kommunen å erklære seg selv som [[bykommune]]. Bebyggelsen som står i dag er for det meste fra [[1940-årene|1940-]] og [[1950-årene]] og senere, spesielt i sentrum. Årsaken til dette er at Leiret ble utsatt for tysk terrorbombing under [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] i [[1940]]. Etter at Stortinget og Regjeringen hadde holdt møte på [[Hamar (tettsted)|Hamar]] fortsatte de nordover til Elverum, og de vedtok der [[Elverumsfullmakten]] som tillot regjeringen å styre landet i eksil inntil krigen var over. Den [[10. april]] ble tyskerne stoppet ved [[trefningen ved Midtskogen|Midtskogen]], og den [[11. april]] ble Leiret bombet. Etter bombingen stod bare noen få hus igjen, mens et tyvetalls av de største bygningene lå i ruiner. Et av husene som klarte seg var det gamle lensmannskontoret med fengsel, som i dag huser flere butikker. | Sentrum har fått et bymessig preg, og i [[1996]] valgte kommunen å erklære seg selv som [[bykommune]]. Bebyggelsen som står i dag er for det meste fra [[1940-årene|1940-]] og [[1950-årene]] og senere, spesielt i sentrum. Årsaken til dette er at Leiret ble utsatt for tysk terrorbombing under [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] i [[1940]]. Etter at Stortinget og Regjeringen hadde holdt møte på [[Hamar (tettsted)|Hamar]] fortsatte de nordover til Elverum, og de vedtok der [[Elverumsfullmakten]] som tillot regjeringen å styre landet i eksil inntil krigen var over. Den [[10. april]] ble tyskerne stoppet ved [[trefningen ved Midtskogen|Midtskogen]], og den [[11. april]] ble Leiret bombet. Etter bombingen stod bare noen få hus igjen, mens et tyvetalls av de største bygningene lå i ruiner. Et av husene som klarte seg var det gamle lensmannskontoret med fengsel, som i dag huser flere butikker. 35 mennesker, ble drept i, eller som følge av angrepet. Tapstallene hadde sannsynligvis vært høyere dersom ikke folk dagen før, etter flere flyalarmer, hadde fått henstilling om å komme seg ut av sentrum. Leiret var det stedet på Østlandet som opplevde de største ødeleggelsene under krigen.</onlyinclude> | ||
Under krigen var det bare tillatt å reise provisoriske brakker i Leiret, og først etter at freden kom i [[1945]] kunne man begynne gjenoppbyggingen. Det ble i [[1950]] reist en bauta ved [[Elverum folkehøgskole]] til minne om kongens «nei». | Under krigen var det bare tillatt å reise provisoriske brakker i Leiret, og først etter at freden kom i [[1945]] kunne man begynne gjenoppbyggingen. Det ble i [[1950]] reist en bauta ved [[Elverum folkehøgskole]] til minne om kongens «nei». | ||