Elverumsfullmakten: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Elverum folkehøgskole Wilse 1939.jpg|Elverum folkehøgskole fotografert i 1939, året før Stortinget møttes der på invasjonsdagen 9. april 1940.|Anders Beer Wilse}}
{{thumb|Elverum folkehøgskole Wilse 1939.jpg|Elverum folkehøgskole fotografert i 1939, året før Stortinget møttes der på invasjonsdagen 9. april 1940.|[[Anders Beer Wilse]]}}
'''[[Elverumsfullmakten]]''' var en fullmakt fra [[Stortinget]] til [[regjeringen]] som ble gitt under Stortingets samling på [[Elverum folkehøgskole]] på kvelden den 9. april 1940. [[Regjeringen Nygaardsvold]] ble gitt myndighet til å treffe de nødvendige avgjørelser for å ivareta landets interesser under [[andre verdenskrig|krigen]]. Det ble aldri votert over forslaget fra stortingspresident [[Carl Joachim Hambro]], og det ble heller ikke formelt uttalt at det var ansett som vedtatt. Det ble derfor senere en del diskusjon om hvorvidt fullmakten faktisk var gitt på lovlig måte.  
'''[[Elverumsfullmakten]]''' var en fullmakt fra [[Stortinget]] til [[regjeringen]] som ble gitt under Stortingets samling på [[Elverum folkehøgskole]] på kvelden den 9. april 1940. [[Regjeringen Nygaardsvold]] ble gitt myndighet til å treffe de nødvendige avgjørelser for å ivareta landets interesser under [[andre verdenskrig|krigen]]. Det ble aldri votert over forslaget fra stortingspresident [[Carl Joachim Hambro]], og det ble heller ikke formelt uttalt at det var ansett som vedtatt. Det ble derfor senere en del diskusjon om hvorvidt fullmakten faktisk var gitt på lovlig måte.  


Linje 12: Linje 12:
==Diskusjonen om fullmakten==
==Diskusjonen om fullmakten==


Selv om de formelle regler for votering eller vedtak ved akklamasjon ikke ble fulgt, har det vært vanlig å anse Elverumsfullmakten som vedtatt, og dermed en formell del av rejgeringas styringsgrunnla i krigsåra. Det var allikevel en så uklar situasjon at man debatterte fullmakten på [[det 90. ordentlige Storting]], 1945–1946. Det fantes heller ikke noe klart lovgrunnlag for en slik fullmekt. Et forslag hadde blitt lagt fram for [[Odelstingen]] 5. april 1940, og dersom man hadde hatt tid til å behandle det før det overraskende tyske angrepet ville det vært et eksplisitt grunnlag for å gi regjeringen utvida fullmakter i krigstid. Bakgrunnen for forslaget var den svært spente situasjonen, men Odelstinget var ikke klar over hvor kort tid man egentlig hadde på seg.  
Selv om de formelle regler for votering eller vedtak ved akklamasjon ikke ble fulgt, har det vært vanlig å anse Elverumsfullmakten som vedtatt, og dermed en formell del av rejgeringas styringsgrunnla i krigsåra. Det var allikevel en så uklar situasjon at man debatterte fullmakten på [[det 90. ordentlige Storting]], 1945–1946. Det fantes heller ikke noe klart lovgrunnlag for en slik fullmekt. Et forslag hadde blitt lagt fram for [[Odelstinget]] 5. april 1940, og dersom man hadde hatt tid til å behandle det før det overraskende tyske angrepet ville det vært et eksplisitt grunnlag for å gi regjeringen utvida fullmakter i krigstid. Bakgrunnen for forslaget var den svært spente situasjonen, men Odelstinget var ikke klar over hvor kort tid man egentlig hadde på seg.  


Et hovedargument for at fullmakten var gyldig var at det samme dag hadde vært et møte på [[Hamar]], der Stortinget enstemmig vedtok en tillitserklæring til regjeringen. Det ble også gitt fullmakt til supplering med tre konsultative statsråder fra opposisjonspartiene. Den 17. april 1940 viste regjeringen til dette i et vedtak, der det heter at «Stortinget enstemmig har bedt [Regjeringen] om å bli sittende».
Et hovedargument for at fullmakten var gyldig var at det samme dag hadde vært et møte på [[Hamar]], der Stortinget enstemmig vedtok en tillitserklæring til regjeringen. Det ble også gitt fullmakt til supplering med tre konsultative statsråder fra opposisjonspartiene. Den 17. april 1940 viste regjeringen til dette i et vedtak, der det heter at «Stortinget enstemmig har bedt [Regjeringen] om å bli sittende».
Linje 19: Linje 19:


I en sak under [[rettsoppgjøret]] ble fullmakten et tema. [[Reidar Haaland]] ble i juli 1945 dømt til døden for tortur i [[Sipo]]s tjeneste, og under hans ankesak ble det hevdet at Elverumsfullmakten ikke var gyldig. Dette kunne påvirke gyldigheten av regjeringens provisoriske anordning om høyesterettsdommeres funksjonstid. [[Høyesterett]] kom til at den provisoriske anordningen var lovlig gitt. Det går ikke klart fram av kjennelsen om Høyesterett mente at Elverumsfullmakten var gyldig i seg selv; de tok primært stilling til om regjeringen kunne gi slike forordninger. Spørsmålet om fullmaktens gyldighet har mindre betydning enn om regjeringen faktisk hadde et konstitusjonelt styringsgrunnlag.
I en sak under [[rettsoppgjøret]] ble fullmakten et tema. [[Reidar Haaland]] ble i juli 1945 dømt til døden for tortur i [[Sipo]]s tjeneste, og under hans ankesak ble det hevdet at Elverumsfullmakten ikke var gyldig. Dette kunne påvirke gyldigheten av regjeringens provisoriske anordning om høyesterettsdommeres funksjonstid. [[Høyesterett]] kom til at den provisoriske anordningen var lovlig gitt. Det går ikke klart fram av kjennelsen om Høyesterett mente at Elverumsfullmakten var gyldig i seg selv; de tok primært stilling til om regjeringen kunne gi slike forordninger. Spørsmålet om fullmaktens gyldighet har mindre betydning enn om regjeringen faktisk hadde et konstitusjonelt styringsgrunnlag.


==Kilder==
==Kilder==
* {{WP-lenke|Elverumsfullmakten|nb}}
* {{WP-lenke|Elverumsfullmakten|nb}}
* [https://snl.no/Elverumsfullmakten Elverumsfullmakten] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Elverumsfullmakten Elverumsfullmakten] i ''Store norske leksikon''.
Linje 31: Linje 29:
[[Kategori:1940]]
[[Kategori:1940]]
[[Kategori:Elverum kommune]]
[[Kategori:Elverum kommune]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer

Navigasjonsmeny