Emanuel Winge: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Emanuel Winge|Emanuel Fredrik Hagbarth Winge]]''' (født 20. desember 1827 i [[Stavern|Fredriksvern]], død 18. november 1894 i [[Kristiania]]) var lege og professor i medisin.
'''[[Emanuel Winge|Emanuel Fredrik Hagbarth Winge]]''' (født 20. desember 1827 i [[Stavern|Fredriksvern]], død 18. november 1894 i [[Kristiania]]) var lege og professor i medisin.


Han tok i 1845 [[examen artium]] og ble i 1851 [[cand.med.]] Winge ble under den store [[kolera|koleraepediemien]] i Christiania i 1853 ansatt ved ett av sykehusene der, hvoretter han i 1854 ble skipslege på [[fregatt|fregatten]]  «Freya». Etter reiser i utlandet med offentlig støtte 1857-1858, ble Winge sistnevnte år utnevnt til Norges første prosektor i patologi ved [[Rikshospitalet]], hvor han også foreleste for studentene. I 1859 ledsaget han spedalskhetens mester Rudolf Virchow, da denne på oppdrag av den norske regjering gjorde en reise for å studere sykdommen i [[Bergenhus stiftamt|Bergenhus]] og [[Trondheims stiftamt]]. Winge ble i 1866 landets første professor i patologi (sykdomslære) og patologisk anatomi. Han gikk i 1869 over til et nytt professorat i indremedisin og til en stilling som overlege ved Rikshospitalets medisinske avdeling (Patologi-professoratet ble overtatt av Hjalmar Heiberg).
Han tok i 1845 [[examen artium]] og ble i 1851 [[cand.med.]] Winge ble under den store [[kolera|koleraepediemien]] i Christiania i 1853 ansatt ved ett av sykehusene der, hvoretter han i 1854 ble skipslege på [[fregatt|fregatten]]  «Freya». Etter reiser i utlandet med offentlig støtte 1857-1858, ble Winge sistnevnte år utnevnt til Norges første prosektor i patologi ved [[Rikshospitalet]], hvor han også foreleste for studentene. I 1859 ledsaget han spedalskhetens mester Rudolf Virchow, da denne på oppdrag av den norske regjering gjorde en reise for å studere sykdommen i [[Bergenhus stiftamt|Bergenhus]] og [[Trondheims stiftamt]]. Winge ble i 1866 landets første professor i patologi (sykdomslære) og patologisk anatomi. Han gikk i 1869 over til et nytt professorat i indremedisin og til en stilling som overlege ved Rikshospitalets medisinske avdeling.


Heiberg og Winge hadde i 1869 oppdaget ''Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt'' (sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, altså en feil på hjerteklaffen).[4] Fra 1873 var han i redaksjonen for Norsk magasin for lægevidenskaben. Han ble æresdoktor i 1877 ved Universitetet i Uppsala. Etter hans død i 1894 ble professoratet i patologi overtatt av Søren Bloch Laache (1854–1941).
Hjalmar Heiberg og Winge hadde i 1869 oppdaget ''Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt'' (sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, altså en feil på hjerteklaffen).[4] Fra 1873 var han i redaksjonen for Norsk magasin for lægevidenskaben. Han ble æresdoktor i 1877 ved Universitetet i Uppsala. Etter hans død i 1894 ble professoratet i patologi overtatt av Søren Bloch Laache (1854–1941).


Winge giftet seg i 1864 med Hulda Sophie Hübert (1835–1913). Blant deres barn var legen Gerhard Johan Winge (1867–1945) som var far til møbeldesigneren Bendt Winge (1907–1983).
Winge giftet seg i 1864 med Hulda Sophie Hübert (1835–1913). Blant deres barn var legen Gerhard Johan Winge (1867–1945) som var far til møbeldesigneren Bendt Winge (1907–1983).
Administratorer, Skribenter
40 854

redigeringer