Administratorer, Skribenter
40 854
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Emanuel Winge|Emanuel Fredrik Hagbarth Winge]]''' (født 20. desember 1827 i [[Stavern|Fredriksvern]], død 18. november 1894 i [[Kristiania]]) var lege og professor i medisin. | '''[[Emanuel Winge|Emanuel Fredrik Hagbarth Winge]]''' (født 20. desember 1827 i [[Stavern|Fredriksvern]], død 18. november 1894 i [[Kristiania]]) var lege og professor i medisin. Foreldrene var marinekaptein Gerhard (Gert) Johan Winge og Karen (Kaja) Helene, f. Lerche. Emanuel Winge giftet seg i Christiania 11. november 1864 med Hulda Sophie Hübert (1835–1913). Blant deres barn var legen Gerhard Johan Winge (1867–1945), som var faren til møbeldesigneren Bendt Winge (1907–1983). | ||
Han tok i 1845 [[examen artium]] og ble i 1851 [[cand.med.]] Winge ble under den store [[kolera|koleraepediemien]] i Christiania i 1853 ansatt ved ett av sykehusene der, hvoretter han i 1854 ble skipslege på [[fregatt|fregatten]] «Freya». Etter reiser i utlandet med offentlig støtte 1857-1858, ble Winge sistnevnte år utnevnt til Norges første prosektor i patologi ved [[Rikshospitalet]], hvor han også foreleste for studentene. I 1859 ledsaget han spedalskhetens mester Rudolf Virchow, da denne på oppdrag av den norske regjering gjorde en reise for å studere sykdommen i [[Bergenhus stiftamt|Bergenhus]] og [[Trondheims stiftamt]]. Winge ble i 1866 landets første professor i generell patologi og patologisk anatomi. Han følte seg imidlertid mer som kliniker enn som patolog. Winge var «klinikeren ved seksjonsbordet». Han gikk i 1869 over til et nytt professorat i indremedisin og til en stilling som overlege ved Rikshospitalets medisinske avdeling. Hjalmar Heiberg og Winge hadde samme år oppdaget ''Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt'' (sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, altså en feil på hjerteklaffen). | Han tok i 1845 [[examen artium]] og ble i 1851 [[cand.med.]] Winge ble under den store [[kolera|koleraepediemien]] i Christiania i 1853 ansatt ved ett av sykehusene der, hvoretter han i 1854 ble skipslege på [[fregatt|fregatten]] «Freya». Etter reiser i utlandet med offentlig støtte 1857-1858, ble Winge sistnevnte år utnevnt til Norges første prosektor i patologi ved [[Rikshospitalet]], hvor han også foreleste for studentene. I 1859 ledsaget han spedalskhetens mester Rudolf Virchow, da denne på oppdrag av den norske regjering gjorde en reise for å studere sykdommen i [[Bergenhus stiftamt|Bergenhus]] og [[Trondheims stiftamt]]. Winge ble i 1866 landets første professor i generell patologi og patologisk anatomi. Han følte seg imidlertid mer som kliniker enn som patolog. Winge var «klinikeren ved seksjonsbordet». Han gikk i 1869 over til et nytt professorat i indremedisin og til en stilling som overlege ved Rikshospitalets medisinske avdeling. Hjalmar Heiberg og Winge hadde samme år oppdaget ''Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt'' (sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, altså en feil på hjerteklaffen). | ||