942
redigeringer
m
→Embretsfos Fabrikker
(Satt på forsidemal) |
As-arne [] (samtale | bidrag) |
||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Først i [[1912]] klarte bedriften å komme opp på et like godt resultat som før 1910. | Først i [[1912]] klarte bedriften å komme opp på et like godt resultat som før 1910. | ||
{{thumb|Embretsfoss-sten-1919.jpg|Flytting av sten ved Embretsfos kraftanlegg i 1919|Ukjent}}Noe av det første de nye eierne gjorde var å skaffe seg eiendomsrett til hele fossen. Dette ble gjort ved å kjøpe Breivik gård av dødsboet til baron [[Gulbrand Gregersen]]. | {{thumb|Embretsfoss-sten-1919.jpg|Flytting av sten ved Embretsfos kraftanlegg i 1919|Ukjent}}Noe av det første de nye eierne gjorde var å skaffe seg eiendomsrett til hele fossen. Dette ble gjort ved å kjøpe Breivik gård av dødsboet til baron [[Gulbrand Gregersen]]. De bygde et mindre elektrisitetsverk i [[1915]] og inngikk en avtale med Modum kommune om å leie kraften. Usikre tider under første verdenskrig forhindret eierne å gjøre noe mer med fossen, men i [[1919]] ble utbyggingen fullført med tre nye generatorer, og samtidig ble det anskaffet utstyr slik at en stor del av fabrikken ble lagt om til elektrisk drift. Kraftstasjonen sto ferdig i [[1921]], og i tillegg til å dekke eget kraftbehov leverte Embretsfos også kraft til [[Skotselv Cellulosefabrik]] som i [[1913]] også hadde blitt en del av Union-konsernet. | ||
Selv om Norge ikke deltok i [[første verdenskrig]] hadde krigen innvirkning på prisene på papir, cellulose og tremasse. I [[1916]] steg prisene og fortjenesten føk i været med over en halv million kroner, men allerede året etter var situasjonen snudd. Britene hadde lagt restriksjoner på import av treforedlingsprodukter, noe som slo kart ut for Embretsfoss som hadde Storbritannia som sitt hovedmarked. I tillegg ble pairfabrikkene pålagt å levere papir til norske aviser og til skole- og undervisningsmateriell til priser fastsatt av regjeringen. Dette førte til at Embretsfoss kun produserte en tredel av sin fulle kapasitet av papir og halvparten av sin kapasitet på cellulose og tremasse. Litt bedre ble det siste krigsåret ([[1918]]) da prisene steg noe og produksjonen økte. Totalt sett kom Embretsfos Fabrikker seg pent ut av det økonomisk. Hovedselskapet, Union Co., kom derimot like godt gjennom krigsårene og tida som fulgte. Utsiktene til eventyrlige fortjenester gjorde at blant annet ledelsen i Union Co. lot seg lokke til å delta i vidløftige prosjekter - og med dundrende fiasko. Til forskjell fra store deler av det norske næringsliv ble bedriftene på Modum styrt med fornuft under og årene etter første verdenskrig. | Selv om Norge ikke deltok i [[første verdenskrig]] hadde krigen innvirkning på prisene på papir, cellulose og tremasse. I [[1916]] steg prisene og fortjenesten føk i været med over en halv million kroner, men allerede året etter var situasjonen snudd. Britene hadde lagt restriksjoner på import av treforedlingsprodukter, noe som slo kart ut for Embretsfoss som hadde Storbritannia som sitt hovedmarked. I tillegg ble pairfabrikkene pålagt å levere papir til norske aviser og til skole- og undervisningsmateriell til priser fastsatt av regjeringen. Dette førte til at Embretsfoss kun produserte en tredel av sin fulle kapasitet av papir og halvparten av sin kapasitet på cellulose og tremasse. Litt bedre ble det siste krigsåret ([[1918]]) da prisene steg noe og produksjonen økte. Totalt sett kom Embretsfos Fabrikker seg pent ut av det økonomisk. Hovedselskapet, Union Co., kom derimot like godt gjennom krigsårene og tida som fulgte. Utsiktene til eventyrlige fortjenester gjorde at blant annet ledelsen i Union Co. lot seg lokke til å delta i vidløftige prosjekter - og med dundrende fiasko. Til forskjell fra store deler av det norske næringsliv ble bedriftene på Modum styrt med fornuft under og årene etter første verdenskrig. | ||