Skribenter
6 910
redigeringer
→Embretsfos Fabrikker
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Selv om Norge ikke deltok i [[første verdenskrig]], hadde krigen innvirkning på prisene på papir, cellulose og tremasse. I [[1916]] steg prisene og fortjenesten føk i været med over en halv million kroner, men allerede året etter var situasjonen snudd. Britene hadde lagt restriksjoner på import av treforedlingsprodukter, noe som slo kart ut for Embretsfoss som hadde Storbritannia som sitt hovedmarked. I tillegg ble pairfabrikkene pålagt å levere papir til norske aviser og til skole- og undervisningsmateriell til priser fastsatt av regjeringen. Dette førte til at Embretsfoss kun produserte en tredel av sin fulle kapasitet av papir og halvparten av sin kapasitet på cellulose og tremasse. Litt bedre ble det siste krigsåret ([[1918]]) da prisene steg noe og produksjonen økte. Totalt sett kom Embretsfos Fabrikker seg pent ut av det økonomisk. Hovedselskapet, Union Co., kom derimot like godt gjennom krigsårene og tida som fulgte. Utsiktene til eventyrlige fortjenester gjorde at blant annet ledelsen i Union Co. lot seg lokke til å delta i vidløftige prosjekter - og med dundrende fiasko. Til forskjell fra store deler av det norske næringsliv ble bedriftene på Modum styrt med fornuft under og årene etter første verdenskrig. | Selv om Norge ikke deltok i [[første verdenskrig]], hadde krigen innvirkning på prisene på papir, cellulose og tremasse. I [[1916]] steg prisene og fortjenesten føk i været med over en halv million kroner, men allerede året etter var situasjonen snudd. Britene hadde lagt restriksjoner på import av treforedlingsprodukter, noe som slo kart ut for Embretsfoss som hadde Storbritannia som sitt hovedmarked. I tillegg ble pairfabrikkene pålagt å levere papir til norske aviser og til skole- og undervisningsmateriell til priser fastsatt av regjeringen. Dette førte til at Embretsfoss kun produserte en tredel av sin fulle kapasitet av papir og halvparten av sin kapasitet på cellulose og tremasse. Litt bedre ble det siste krigsåret ([[1918]]) da prisene steg noe og produksjonen økte. Totalt sett kom Embretsfos Fabrikker seg pent ut av det økonomisk. Hovedselskapet, Union Co., kom derimot like godt gjennom krigsårene og tida som fulgte. Utsiktene til eventyrlige fortjenester gjorde at blant annet ledelsen i Union Co. lot seg lokke til å delta i vidløftige prosjekter - og med dundrende fiasko. Til forskjell fra store deler av det norske næringsliv ble bedriftene på Modum styrt med fornuft under og årene etter første verdenskrig. | ||
I begynnelsen av tyveårene ble også papirfabrikken og sliperiet forbedret. | I begynnelsen av tyveårene ble også papirfabrikken og sliperiet forbedret. Mellom [[1925]]og [[1927]] ble det igjen foretatt investeringer og moderniseringer i sliperi og renseri. I [[1929]] startet utskiftingen av den ene papirmaskinen med en ny, mer moderne maskin. Denne kunne produsere 15 000 - 16 000 tonn årlig, noe som var mer enn de to gamle maskinene klarte til sammen. Maskinen ble satt i produksjon i [[1930]]. Celluloseproduksjonen økte med 20 prosent. Embretsfos var derfor vel rustet til å møte 1930-årene. Konjunkturene gjorde imidlertid at fabrikken fikk lite glede av investeringene. | ||
Bortsett fra enkelte unntaksår gikk Embretsfos med underskudd fra [[1926]] til [[andre verdenskrig]]. I [[1928]] innførte de 4 1/2-dags arbeidsuke. Børskrakket i New York nådde Norge i [[1930]] og et mindre forbruk gjorde seg | Bortsett fra enkelte unntaksår gikk Embretsfos med underskudd fra [[1926]] til [[andre verdenskrig]]. I [[1928]] innførte de 4 1/2-dags arbeidsuke. Børskrakket i New York nådde Norge i [[1930]], og et mindre forbruk gjorde seg gjeldende over alt i verden. Eksportprisene sank til et bunnivå i [[1931]]. I [[1932]] gikk praktisk talt hele aksjekapitalen tapt etter betydelige underskudd samt investeringer. Til sammen var investeringene på 1 600 000 og året etter ble derfor Unions tilgodehavende hos Embretsfos foreslått avskrevet mot selskapets moderniseringsfond med en million kroner. Som en del av Unions moderniseringsplan foreslo hovedselskapet å selge Embretsfos sine skogeiendommer. Til sammen eide Embretsfos på det tidspunktet 46 500 mål skog, både i Modum og nabokommuner. | ||
Generelt snudde nedgangen i [[1932]], men for papirindustrien begynte oppgangen først i [[1937]]. Året etter var imidlertid oppgangen borte og regnskapet viste et underskudd på over 1 500 000 etter avskrivninger | Generelt snudde nedgangen i [[1932]], men for papirindustrien begynte oppgangen først i [[1937]]. Året etter var imidlertid oppgangen borte og regnskapet viste et underskudd på over 1 500 000 kroner etter avskrivninger. Situasjonen ble ikke lettere etter andre verdenskrigs utbrudd i [[1939]]. | ||
De første etterkrigsårene fram til midten av [[1950-tallet]] var en glansperiode for bedriften. Produksjonen økte jevnt og antallet ansatte var oppe i nærmere 350. Celluloseproduksjonen ved Embretsfos ble nedlagt i [[1955]], en papirmaskin lagt ned i [[1963]], og portene stengte for godt i [[1971]]. Det var da 140 ansatte. | De første etterkrigsårene fram til midten av [[1950-tallet]] var en glansperiode for bedriften. Produksjonen økte jevnt og antallet ansatte var oppe i nærmere 350. Celluloseproduksjonen ved Embretsfos ble nedlagt i [[1955]], en papirmaskin lagt ned i [[1963]], og portene stengte for godt i [[1971]]. Det var da 140 ansatte. | ||