Emelius Johansen Nyholmen: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(opprettet)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' (1897-1972) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.
'''[[Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.


Emelius Nyholmen ble født 3. juli [[1897]] på [[Lånan]] i dagens [[Vega]] kommune<ref>Dengang i Tjøtta kommune?</ref> på Helgeland<ref>Folketelling 1910; Wold 1984, side 46.</ref>. Foreldrene het Anette Pauline (f. [[1877]], d. [[1964]] og Johan Edevart Johnssen (f. [[1864]], d. [[1940]])<ref>Folketellingen fra 1910; P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. De skal ha vært [[Leksikon:Innerst|innerster]] de første årene, på Sørgården i Lånan<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44; Wold 1984, side 46.</ref>. I folketellinga fra [[1900]] er faren imidlertid fisker og selveiende gårdbruker på Lille Verniksø i Herøy<ref>Folketelling 1900.</ref> i Sandværet. Plassen ble etterhvert hetende "Nyholmen"<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. Her vokste Emelius opp i en søskenflokk på åtte<ref>Wold 1984, side 46.</ref> i et utpreget fiskerbondemiljø. Emelius Nyholmen fikk imidlertid [[tuberkulose]] i en hofte da han var 9 år gammel. Han ble aldri helt bra etter dette, og var avhengig av å bruke  krykker. Dette handikappet gjorde at Nyholmen var nødt til å tjene til livets opphold på en annen måte enn som fisker<ref>Wold 1984, side 46-48.</ref>.
Emelius Nyholmen ble født 3. juli 1897 på [[Lånan]] i dagens [[Vega]] kommune<ref>Dengang i Tjøtta kommune?</ref> på Helgeland<ref>Folketelling 1910; Wold 1984, side 46.</ref>. Foreldrene het Anette Pauline (f. [[1877]], d. [[1964]] og Johan Edevart Johnssen (f. [[1864]], d. [[1940]])<ref>Folketellingen fra 1910; P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. De skal ha vært [[Leksikon:Innerst|innerster]] de første årene, på Sørgården i Lånan<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44; Wold 1984, side 46.</ref>. I folketellinga fra [[1900]] er faren imidlertid fisker og selveiende gårdbruker på Lille Verniksø i Herøy<ref>Folketelling 1900.</ref> i Sandværet. Plassen ble etterhvert hetende "Nyholmen"<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. Her vokste Emelius opp i en søskenflokk på åtte<ref>Wold 1984, side 46.</ref> i et utpreget fiskerbondemiljø. Emelius Nyholmen fikk imidlertid [[tuberkulose]] i en hofte da han var 9 år gammel. Han ble aldri helt bra etter dette, og var avhengig av å bruke  krykker. Dette handikappet gjorde at Nyholmen var nødt til å tjene til livets opphold på en annen måte enn som fisker<ref>Wold 1984, side 46-48.</ref>.


I [[1923]] gikk han i lære hos en fotograf i [[Lurøy]], muligens [[Alf Viking]]. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf<ref>Wold 1984, side 48.</ref>. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en [[jordkjeller]], med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten<ref>Woll 1984, side 53.</ref>.
I [[1923]] gikk han i lære hos en fotograf i [[Lurøy]], muligens [[Alf Viking]]. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf<ref>Wold 1984, side 48.</ref>. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en [[jordkjeller]], med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten<ref>Woll 1984, side 53.</ref>.
Skribenter
660

redigeringer