Emelius Johansen Nyholmen: Forskjell mellom sideversjoner

Emelius Johansen Nyholmen (vis kilde)

Sideversjonen fra 16. des. 2011 kl. 15:31

30 byte fjernet , 16. des. 2011

m

ingen redigeringsforklaring

Børge Evensen

Skribenter

660

redigeringer

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 '''[[Emelius Johansen Nyholmen|Emelius Jentoft Johansen Nyholmen]]''' ([[1897]]-[[1972]]) var bygdefotograf i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] på [[Helgeland]]. Han fotograferte for det meste portretter og gruppebilder i fiskeværene på Sør- og Midt-Helgeland på 1920- og 1930-tallet.
-Emelius Nyholmen ble født 3. juli 1897 på [[Lånan]] i daværende [[Tjøtta]] kommune på Helgeland<ref>Folketelling 1910; Wold 1984, side 46.</ref>. Foreldrene het Anette Pauline (f. [[1877]], d. [[1964]] og Johan Edevart Johnssen (f. [[1864]], d. [[1940]])<ref>Folketellingen fra 1910; P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. De skal ha vært [[Leksikon:Innerst|innerster]] de første årene, på Sørgården i Lånan<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44; Wold 1984, side 46.</ref>. I folketellinga fra [[1900]] er faren imidlertid fisker og selveiende gårdbruker på Lille Verniksø i Herøy<ref>Folketelling 1900.</ref> i Sandværet. Plassen ble etterhvert hetende "Nyholmen"<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. Her vokste Emelius opp i en søskenflokk på åtte<ref>Wold 1984, side 46.</ref> i et utpreget fiskerbondemiljø. Emelius Nyholmen fikk imidlertid [[tuberkulose]] i en hofte da han var 9 år gammel. Han ble aldri helt bra etter dette, og var avhengig av å bruke  krykker. Dette handikappet gjorde at Nyholmen var nødt til å tjene til livets opphold på en annen måte enn som fisker<ref>Wold 1984, side 46-48.</ref>.
+Emelius Nyholmen ble født 3. juli 1897 på [[Lånan]] i daværende [[Tjøtta]] kommune på Helgeland<ref>Folketelling 1910; Wold 1984, side 46.</ref>. Foreldrene het Anette Pauline (f. [[1877]], d. [[1964]] og Johan Edevart Johnssen (f. [[1864]], d. [[1940]])<ref>Folketellingen fra 1910; P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. De skal ha vært [[Leksikon:Innerst|innerster]] de første årene, på Sørgården i Lånan<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44; Wold 1984, side 46.</ref>. I folketellinga fra [[1900]] er faren imidlertid fisker og selveiende gårdbruker på Lille Verniksø i Sandvær<ref>Folketelling 1900.</ref>. Plassen ble etterhvert hetende "Nyholmen"<ref>P. Solheim u.å. om Gnr.1, bnr. 11 Nyholmen i Sandvær, side 44.</ref>. Her vokste Emelius opp i en søskenflokk på åtte<ref>Wold 1984, side 46.</ref> i et utpreget fiskerbondemiljø. Emelius Nyholmen fikk imidlertid [[tuberkulose]] i en hofte da han var 9 år gammel. Han ble aldri helt bra etter dette, og var avhengig av å bruke  krykker. Dette handikappet gjorde at Nyholmen var nødt til å tjene til livets opphold på en annen måte enn som fisker<ref>Wold 1984, side 46-48.</ref>.
 I [[1923]] gikk han i lære hos en fotograf i [[Lurøy]], muligens [[Alf Viking]]. Læretiden var bare noen få uker. Etterpå flyttet han tilbake til Nyholmen, der han startet virksomheten sin som fotograf<ref>Wold 1984, side 48.</ref>. Utstyret var kjøpt brukt, og forholdene for øvrig svært enkle. Som mørkerom brukte Nyholmen en [[jordkjeller]], med belysning fra en parafinlampe med rødmalt glass. Mengder med vann måtte bæres til "mørkerommet", bortsett fra om sommeren da bildene i stedet kunne legges til skylling i ei tjønn i nærheten<ref>Woll 1984, side 53.</ref>.
-De økonomiske nedgangstidene medførte imidlertid at fotografering ikke kunne bli noen særlig lukrativ geskjeft, og i alle fall ikke om man bare skulle fotografere bryllup og begravelser i nærmiljøet<ref>Wold 1984, side 49, 52.</ref>. Nyholmen reiste derfor også en del rundt omkring i [[leksikon:fiskevær|fiskeværene]] i regionen, blant annet i [[Skjerværet]] i Vega og [[Skibbåtsvær]] i Herøy, der han tok portretter og gruppebilder av fiskerne<ref>Wold 1984, side 49-51.</ref>. Fra 1930-tallet av utvidet han virksomheten ved å også tilby fremkalling av av film fra amatørfotografer<ref>Wold 1984, side 53.</ref>. Markedet forble uansett lite og ustabilt, og den tiltagende amatørfotograferingen stjal markedsandeler fra bygdefotografen<ref>Wold 1984, side 53.</ref>. Innføring av ny fiskeriteknologi på denne tida gjorde det på sin side lettere for folk å drive som fiskere, selv om de hadde lettere funksjonshemninger. Nyholmen konsentrerte seg derfor mer og mer om fisket, og sluttet å fotografere et stykke utpå 1930-tallet. Under [[andre verdenskrig|krigen]] tok han en tid bilder av folk til bruk på legitimasjonskort<ref>Wold 1984, side 54.</ref>.
+De økonomiske nedgangstidene medførte imidlertid at fotografering ikke kunne bli noen særlig lukrativ geskjeft, og i alle fall ikke om man bare skulle fotografere bryllup og begravelser i nærmiljøet<ref>Wold 1984, side 49, 52.</ref>. Nyholmen reiste derfor også en del rundt omkring i [[leksikon:fiskevær|fiskeværene]] i regionen, blant annet i [[Skjerværet]] i Vega og [[Skibbåtsvær]] i Herøy, der han tok portretter og gruppebilder av fiskerne<ref>Wold 1984, side 49-51.</ref>. Fra 1930-tallet av utvidet han virksomheten ved å også tilby fremkalling av av film fra amatørfotografer<ref>Wold 1984, side 53.</ref>. Markedet forble uansett lite og ustabilt, og den tiltagende amatørfotograferingen stjal markedsandeler fra bygdefotografen<ref>Wold 1984, side 53.</ref>. Innføring av ny fiskeriteknologi på denne tida gjorde det på sin side fysisk lettere å drive som fiskere, for de som hadde skavanker. Nyholmen konsentrerte seg derfor mer og mer om fisket, og sluttet å fotografere et stykke utpå 1930-tallet. Under [[andre verdenskrig|krigen]] tok han en tid bilder av folk til bruk på legitimasjonskort<ref>Wold 1984, side 54.</ref>.
 Emelius Nyholmen døde hjemme på Nyholmen i 1972. 60 glassplate-negativer er bevart etter ham. De fleste motivene er portretter og gruppebilder, men der er også noen landskapsbilder og motiver med arbeid og dagligliv.<ref>Wold 1984, side 54-55.</ref>.