Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
utvider litt til
(utvider litt til) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
{{thumb høyre|Emil Nordby.jpg|Emil Nordby.|Normann (1952)}} | {{thumb høyre|Emil Nordby.jpg|Emil Nordby.|Normann (1952)}} | ||
'''[[Emil Nordby]]''' (født 21. mars 1888 i [[Østre Toten]], død 1960) var industrileder. Han grunnla i 1924 [[Flatbrødfabrikken Ideal]] på [[Hamar]]. Fabrikken lå i [[Vangsvegen (Hamar)|Vangsvegen]], på tomta der det nye [[Hamar rådhus]] ble oppført i 2001. XXXVeggdekorasjoner på rådhusveggen, Faldbakken? Seinere Ottestad. [[Emil Nordbys veg]] på [[Ottestad]] er oppkalt etter han. | '''[[Emil Nordby]]''' (født 21. mars 1888 i [[Østre Toten]], død 16. august 1960) var industrileder. Han grunnla i 1924 [[Flatbrødfabrikken Ideal]] på [[Hamar]]. Fabrikken lå i [[Vangsvegen (Hamar)|Vangsvegen]], på tomta der det nye [[Hamar rådhus]] ble oppført i 2001. XXXVeggdekorasjoner på rådhusveggen, Faldbakken? Seinere Ottestad. Utover folkeskolen på [[Vilberg skole (Østre Toten)|Vilberg]] i Østre Toten hadde han ingen teoretisk utdanning, men leste en del på egen hånd, spesielt i Lobbens lommehåndbok for mekanikere. | ||
[[Emil Nordbys veg]] på [[Ottestad]] er oppkalt etter han. | |||
== Bakgrunn og familie == | == Bakgrunn og familie == | ||
| Linje 7: | Linje 9: | ||
Han ble født på småbruket [[Nordby (Østre Toten)|Nordby]] i nærheten av [[Farås (Østre Toten)|Farås]], [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]] i [[Østre Toten]]. Foreldrene var Magnus og Kari Nordby. | Han ble født på småbruket [[Nordby (Østre Toten)|Nordby]] i nærheten av [[Farås (Østre Toten)|Farås]], [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]] i [[Østre Toten]]. Foreldrene var Magnus og Kari Nordby. | ||
Han var gift med Marie (f. 1884), også hun fra Østre Toten. De fikk barna Hulda (f. 1909), Reidar (f. 1913), Edith (f. 1915) og Erik (f. | Han var gift med Marie (f. 1884), også hun fra Østre Toten. De fikk barna Hulda (f. 1909), Reidar (f. 1913), Edith (f. 1915) og Erik (f. 1920). Ifølge [[Folketellinga 1910|folketellinga for 1910]] bodde Nordby-familien i [[Grønnegata (Hamar)|Grønnegata 79]] på Hamar, mens de i 1920 var registrert på adressa [[Haralds gate (Hamar)|Haralds gate 17]]. I 1938 tegna arkitekt [[Rolf Prag]] en villa i [[Funksjonalisme|funksjonalistisk stil]] for Nordby i Sandvika i Stange, og han og kona flytta hit. | ||
== Mekaniker == | == Mekaniker == | ||
| Linje 18: | Linje 20: | ||
{{Sitat|Penger hadde jeg ikke, bare en gammel dreiebenk og bormaskin og noe småredskap, som jeg dels hadde laget sjøl, dels kjøpt med penger jeg møysommelig hadde spart sammen. Jeg var da gift og hadde tre barn. Det ble en hard tid, og det kunne tilmed hende jeg ikke engang hadde råd til å kjøpe ved. Dessuten måtte jeg begynne med reparasjon av biler og motorsykler, et arbeid som jeg praktisk talt ikke hadde noen erfaring i, men jeg måtte jo leve. Det gikk det også. Alt går.}} | {{Sitat|Penger hadde jeg ikke, bare en gammel dreiebenk og bormaskin og noe småredskap, som jeg dels hadde laget sjøl, dels kjøpt med penger jeg møysommelig hadde spart sammen. Jeg var da gift og hadde tre barn. Det ble en hard tid, og det kunne tilmed hende jeg ikke engang hadde råd til å kjøpe ved. Dessuten måtte jeg begynne med reparasjon av biler og motorsykler, et arbeid som jeg praktisk talt ikke hadde noen erfaring i, men jeg måtte jo leve. Det gikk det også. Alt går.}} | ||
== Flatbrødfabrikken == | == Flatbrødfabrikken == | ||
{{thumb høyre|Nordby Ideal Vangsvegen.jpg|Emil Nordby, til venstre, sammen med sønnene Erik og Reidar. Bildet er tatt ved Ideal-fabrikken i Vangsvegen.|Normann (1952)}} | {{thumb høyre|Nordby Ideal Vangsvegen.jpg|Emil Nordby, til venstre, sammen med sønnene Erik og Reidar. Bildet er tatt ved Ideal-fabrikken i Vangsvegen.|Normann (1952)}} | ||
Det store vendepunktet kom i 1923, da Nordbys flatbrødmaskin var ferdig. Dette var en oppfinnelse han hadde jobba med i lang tid, og etter at han fikk lånt en pengesum av | I åra etter 1920 gikk Nordbys virksomhet dårlig. Det var lite å gjøre, og han kunne ikke sysselsette mer enn et par mann, etter at han en periode hadde hatt 10-12 ansatte. Det store vendepunktet kom i 1923, da Emil Nordbys flatbrødmaskin var ferdig. Dette var en oppfinnelse han hadde jobba med i lang tid, og etter at han fikk lånt en pengesum av vennen [[Ommund Ommundsen]], fikk han endelig fullført arbeidet med maskinen. Den var liten, men fungerte, og ble plassert i et lite rom på loftet over verkstedet hans. | ||
1. mai 1924 kom den første kassa med Ideal flatbrød på markedet. Samme år ble det danna et aksjeselskap med Emil Nordby som hovedaksjonær. Den første tida var han sjøl maskinmester og regnskapsfører, i tillegg til at han spikra kasser og frakte dem til jernbanen med håndkjerre. Etter noen år utvida han virksomheten, med bedre maskiner og påbygg på fabrikkbygningen. Produksjonen økte, og en del av flatbrødene ble eksportert. I de norsk-amerikanske delstatene i Midtvesten slo Ideals flatbrød spesielt godt an. | |||
Fordi den trange sentrumstomta på Hamar ikke tillot flere utvidelser av flatbrødfabrikken, kjøpte Nordby i 1946 garden Tømte i Sandvika, Stange kommune. Fabrikken sto ferdig rundt 1950. | |||
Ideal ble et familieforetak, Emil Nordbys brødre, Markus og Petter, arbeidde begge som verksmestere. Da fabrikken i 1949 feira sitt 25-årsjubileum, var de to sønnene Reidar og Emil med i ledelsen. Eldstesønnen Reidar Nordby var disponent/daglig leder, mens Emil Nordby var inspektør. | |||
Emil Nordby døde 16. august 1960 og ble gravlagt på [[Hamar kirkegård]]. Ideal-fabrikken var i etterkommernes eie til 1987, da den ble solgt til det svenske Wasa-konsernet. Både Ideal og Wasa tilhører fra 1999 det italienske næringsmiddelselskapet Barilla. Flatbrødproduksjonen i Stange ble i 2010 flytta til Filipstad i Sverige. Til og med Emil Nordbys originale flatbrødmaskiner ble med til Wasa-anlegget i [[Värmland]]! | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||