Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(Minner.no) |
(→Kilder) |
||
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | {{thumb|Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | ||
'''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der. | '''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der. | ||
== Historie == | |||
På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [[Pipervika]] blant de hardest rammede områdene. | På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [[Pipervika]] blant de hardest rammede områdene. | ||
Linje 22: | Linje 24: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* «Enerhaugen» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | * «Enerhaugen» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. | ||
* [http://snl.no/Enerhaugen Enerhaugen] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Enerhaugen Enerhaugen] i ''Store norske leksikon'' | ||
* [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/Enerhaugen/ Enerhaugen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside | * [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/Enerhaugen/ Enerhaugen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside |