Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Kilder
(Ny side: '''Enerhaugen''' er et høydedrag i Bydel Gamle Oslo. Det ligger nord for Grønland kirke, og var fram til byutvidelsen i 1859 en av Oslos forsteder...) |
(→Kilder) |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Enerhaugen''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[ | {{thumb|Enerhaugen map 1860.jpg|Enerhaugen i 1860, året etter at området ble innlemmet i Christiania. Rundt 1850 var det bare ei gate på Enerhaugen, Smedgata. ''Kart av I. W. G. Næser (1861)''}} | ||
{{thumb|Enerhaugen sanering 1959 NF.06284-010.jpg|Enerhaugen i starten av saneringa. {{byline|Bergljot Sinding (1959)}}}} | |||
{{thumb|Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | |||
'''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der. | |||
På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [Pipervika]] blant de hardest rammede områdene. | == Historie == | ||
På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [[Pipervika]] blant de hardest rammede områdene. | |||
Kriminalitet, drukkenskap og andre ordensproblemer hørte til hverdagen, og området ble derfor lagt under byens politi. [[Aker herred]] hadde ansvar for fattigforsorgen på Enerhaugen, som lå under Grønlands Fattigdistrict. Det kom også private tiltak, som opprettelsen av asylet for foreldreløse barn i [[1843]]. I [[1850]] grunnla [[Honoratus Halling]] arbeiderforeningen [[Enerhaugens Samfund]]. Han klarte å utkonkurrere [[Marcus Thrane]]s arbeiderforening, som ellers hadde stor framgang i fattige forstadsområder. | Kriminalitet, drukkenskap og andre ordensproblemer hørte til hverdagen, og området ble derfor lagt under byens politi. [[Aker herred]] hadde ansvar for fattigforsorgen på Enerhaugen, som lå under Grønlands Fattigdistrict. Det kom også private tiltak, som opprettelsen av asylet for foreldreløse barn i [[1843]]. I [[1850]] grunnla [[Honoratus Halling]] arbeiderforeningen [[Enerhaugens Samfund]]. Han klarte å utkonkurrere [[Marcus Thrane]]s arbeiderforening, som ellers hadde stor framgang i fattige forstadsområder. | ||
| Linje 7: | Linje 12: | ||
Med innlemmelsen av området i byen i 1859 kom det en del forbedringer. En av de viktigste var at det kom vann- og kloakkledninger dit, hvilket gjorde mye for folks helse. Det kom også en del ny bebyggelse i [[1870-åra|1870-]] og [[1880-åra]], slik at murblokker på tre-fire etasjer erstattet gammel trehusbebyggelse på østsida av Smedgata og noen andre steder. Ellers ble Enerhaugen i liten grad forandret fram til rundt [[1960]]. | Med innlemmelsen av området i byen i 1859 kom det en del forbedringer. En av de viktigste var at det kom vann- og kloakkledninger dit, hvilket gjorde mye for folks helse. Det kom også en del ny bebyggelse i [[1870-åra|1870-]] og [[1880-åra]], slik at murblokker på tre-fire etasjer erstattet gammel trehusbebyggelse på østsida av Smedgata og noen andre steder. Ellers ble Enerhaugen i liten grad forandret fram til rundt [[1960]]. | ||
Omkring 1960 ble Enerhaugen sanert, etter reguleringsplan utarbeidet av arkitektene [[Kjell Lund]] og [[Nils Haugstveit]]. Det var en omstridt sanering, for den fjernet et gammelt bymiljø fullstendig. Men husene var så | Omkring 1960 ble Enerhaugen sanert, etter reguleringsplan utarbeidet av arkitektene [[Kjell Lund]] og [[Nils Haugstveit]]. Det var en omstridt sanering, for den fjernet et gammelt bymiljø fullstendig. Men husene var så dårlige at de var helsefarlige å bo i, og mange hadde ikke innlagt vann og kloakk. Bystyret vedtok derfor en full sanering. [[OBOS]] reiste seks boligblokker på mellom fire og femten etasjer i området. [[St. Hallvard katolske kirke]], som er menighetskirke for Oslos østlige bydeler og deler av [[Akershus]], og det tilhørende fransiskanerklosteret, sto ferdig i [[1966]]. | ||
[[Fortidsminneforeningen]] forsøkte å bevare en del av det gamle trehusmiljøet på vestskråningen, men dette ble avvist av bystyret. Bare [[Villa Enerhaugen sykehjem|Grønland gamlehjem]] i Smedgata 30 fikk stå. En del av den tidligere bebyggelsen ble flyttet og gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]]. | [[Fortidsminneforeningen]] forsøkte å bevare en del av det gamle trehusmiljøet på vestskråningen, men dette ble avvist av bystyret. Bare [[Villa Enerhaugen sykehjem|Grønland gamlehjem]] i Smedgata 30 fikk stå. En del av den tidligere bebyggelsen ble flyttet og gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]]. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:2826. Oslo. Parti fra Enerhaugen - no-nb digifoto 20150109 00031 bldsa PK02479.jpg|Parti fra Enerhaugen, postkort fra 1925–1930. | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* «Enerhaugen» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | * «Enerhaugen» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. | ||
* [http://snl.no/Enerhaugen Enerhaugen] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Enerhaugen Enerhaugen] i ''Store norske leksikon'' | ||
* [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/Enerhaugen/ Enerhaugen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside | * [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/Enerhaugen/ Enerhaugen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside | ||
[[Kategori:Strøk | == Eksterne lenker == | ||
*[https://minner.no/tema/memoarer/1144 Minner.no: «Ung på Enerhaugen» (videointervju med Wenche Hansgaard).] | |||
{{artikkelkoord|59.913337|N|10.769024|Ø}} | |||
[[Kategori:Enerhaugen| ]] | |||
[[Kategori:Strøk]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
{{bm}} | |||