Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Kilder
Ingen redigeringsforklaring |
(→Kilder) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Enerhaugen map 1860.jpg|Enerhaugen i 1860, året etter at området ble innlemmet i Christiania. Rundt 1850 var det bare ei gate på Enerhaugen, Smedgata. ''Kart av I. W. G. Næser (1861)''}} | ||
{{thumb | {{thumb|Enerhaugen sanering 1959 NF.06284-010.jpg|Enerhaugen i starten av saneringa. {{byline|Bergljot Sinding (1959)}}}} | ||
{{thumb | {{thumb|Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | ||
'''Enerhaugen''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der. | '''[[Enerhaugen]]''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der. | ||
== Historie == | |||
På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [[Pipervika]] blant de hardest rammede områdene. | På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [[Pipervika]] blant de hardest rammede områdene. | ||
| Linje 13: | Linje 15: | ||
[[Fortidsminneforeningen]] forsøkte å bevare en del av det gamle trehusmiljøet på vestskråningen, men dette ble avvist av bystyret. Bare [[Villa Enerhaugen sykehjem|Grønland gamlehjem]] i Smedgata 30 fikk stå. En del av den tidligere bebyggelsen ble flyttet og gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]]. | [[Fortidsminneforeningen]] forsøkte å bevare en del av det gamle trehusmiljøet på vestskråningen, men dette ble avvist av bystyret. Bare [[Villa Enerhaugen sykehjem|Grønland gamlehjem]] i Smedgata 30 fikk stå. En del av den tidligere bebyggelsen ble flyttet og gjenreist på [[Norsk Folkemuseum]]. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:2826. Oslo. Parti fra Enerhaugen - no-nb digifoto 20150109 00031 bldsa PK02479.jpg|Parti fra Enerhaugen, postkort fra 1925–1930. | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* «Enerhaugen» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010 | * «Enerhaugen» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010. | ||
* [http://snl.no/Enerhaugen Enerhaugen] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/Enerhaugen Enerhaugen] i ''Store norske leksikon'' | ||
* [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/Enerhaugen/ Enerhaugen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside | * [http://www.norskfolkemuseum.no/no/Utstillinger/Friluftsmuseet/Gamlebyen/Enerhaugen/ Enerhaugen] på Norsk Folkemuseums hjemmeside | ||
== Eksterne lenker == | |||
*[https://minner.no/tema/memoarer/1144 Minner.no: «Ung på Enerhaugen» (videointervju med Wenche Hansgaard).] | |||
{{artikkelkoord|59.913337|N|10.769024|Ø}} | |||
[[Kategori:Enerhaugen| ]] | [[Kategori:Enerhaugen| ]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
{{ | {{bm}} | ||