291 440
redigeringer
m
korr
(+ kart) |
m (korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Enerhaugen map 1860.jpg|Enerhaugen i 1860, året etter at området ble innlemmet i Christiania. Rundt 1850 var det bare en gate på Enerhaugen, Smedgata. ''Kart av I. W. G. Næser (1861)''}} | {{thumb høyre|Enerhaugen map 1860.jpg|Enerhaugen i 1860, året etter at området ble innlemmet i Christiania. Rundt 1850 var det bare en gate på Enerhaugen, Smedgata. ''Kart av I. W. G. Næser (1861)''}} | ||
{{thumb høyre|Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | {{thumb høyre|Enerhaugen sett fra Ekeberg 2012.jpg|Enerhaugen med OBOS-blokker fra 1960-åra, sett fra Ekeberg. {{byline|Stig Rune Pedersen}}}} | ||
'''Enerhaugen''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[ | '''Enerhaugen''' er et høydedrag i [[Bydel Gamle Oslo]]. Det ligger nord for [[Grønland kirke]], og var fram til [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen]] i [[1859]] en av [[Oslo]]s forsteder. Området hadde en typisk forstadsbebyggelse, med trange, uregelmessige gater og tett, lav trehusbebyggelse. Navnet kommer antagelig av at det har vokst einer der. | ||
På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [Pipervika]] blant de hardest rammede områdene. | På [[1700-tallet]] ble Enerhaugen beskrevet som en haug med usle husmannshytter. Disse lå under [[Oslo ladegård]]. Forvandlingen fra gårdsdrift på husmannsplassene til forstadsbebyggelse startet da lensmann [[Barthold Nicolai Knoph]] i [[1811]] kjøpte plassen Ulvebråten og delte eiendommen i tre. I [[1815]] ble haugen videre inndelt i 70 parseller av eieren [[Jørgen Young]], og utbyggingen skjøt virkelig fart. Folketallet vokste raskt, og det var de fattigste blant byens befolkning som fikk seg husrom i forstedene. Fortetting, dårlige vann- og kloakkforhold og armod gjorde levekårene dårlige. Det var rundt [[1850]] bare en gate på Enerhaugen, [[Smedgata (Oslo)|Smedgata]]. Fra den tid begynte bebyggelsen også å spre seg utover høydedraget, og nye gater og smug ble anlagt etter behov, uten noen regulering. Vann måtte hentes fra vannpostene på [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]]. Under [[koleraepidemiene i Christiania|koleraepidemiene]] på [[1800-tallet]] var Enerhaugen sammen med [[Bergfjerdingen]] og [Pipervika]] blant de hardest rammede områdene. | ||