Enevelde: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Kongeloven.jpg|Eneveldet ble innført i 1660 og formalisert i ''Kongeloven'' av 1665.|Thomas Bredøl}}

'''Enevelde''' eller '''absolutt monarki''' er en styreform der monarken har ubegrenset makt. Med dette følger en sterkt sentralisert stat. I Danmark-Norge ble eneveldet innført i 1660 etter begivenheter i København som i realiteten var et statskupp fra kongens side. Det skjedde i allianse med borgerstanden og presteskapet. Det høyadelige [[Riksrådet]] ble under trussel om bruk av militærmekt tvunget til å gi avkall på sin rett til å velge konge, og arvekongedømmet med eneveldige fullmakter til den kongelige person kom i stedet.

 

Den [[18. oktober]] [[1660]] hyllet [[stendermøte|stendermøtet]] i København den regjerende Fredrik III som dansk arvekonge. Formelt sett var det Riksrådet, adelen for øvrig, borgerstanden og geistligheten som hadde besluttet å gi arveretten til kongen. Inntil da var kongene blitt valgt av Riksrådet mot å utstede en [[Leksikon:valghåndfestning|valghåndfestning]], som blant annet bekreftet adelens privilegier. Riksrådet gav nå valghåndfestningen tilbake til kongen. Det skjedde den 17. oktober, dagen før arvehyllingen fant sted. Den nye regjeringsformen ble fastlagt ved den såkalte [[Leksikon:enevoldsarveregjeringsakten|enevoldsarveregjeringsakten]] av 10. januar 1661, som adelen, geistligheten og borgerskapet i Danmark undertegnet.

Kongeloven 1665 avløste enevoldsarveregjeringsakten og suverenitetsakten. Loven fastslo i innledningen at kongen er det "ypperste og høyeste hoffved her paa Jorden offver alle Menniskelige Lowe, og der ingen anden hoffved og dommere kiender offver sig enten i Geistlige eller Verdslige Sager uden Gud alleene." De påfølgende paragrafer presiserte og konkretiserte dette. Kongen hadde den fulle og hele personlige makt over

[[Kategori:Monarki]]