Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Utvidelse, redigering
Ingen redigeringsforklaring |
(Utvidelse, redigering) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Statskuppet i København == | == Statskuppet i København == | ||
Den [[18. oktober 1660]] hyllet [[stendermøte|stendermøtet]] i København den regjerende Fredrik III som dansk arvekonge. Formelt sett var det Riksrådet, adelen for øvrig, borgerstanden og geistligheten som hadde besluttet å gi arveretten til kongen. Inntil da var kongene blitt valgt av Riksrådet mot å utstede en [[ | Den [[18. oktober 1660]] hyllet [[stendermøte|stendermøtet]] i København den regjerende Fredrik III som dansk arvekonge. Formelt sett var det Riksrådet, adelen for øvrig, borgerstanden og geistligheten som hadde besluttet å gi arveretten til kongen. Inntil da var kongene blitt valgt av Riksrådet mot å utstede en [[valghåndfestning]], som blant annet bekreftet adelens privilegier. Riksrådet gav nå valghåndfestningen tilbake til kongen. Det skjedde den 17. oktober, dagen før arvehyllingen fant sted. Den nye regjeringsformen ble fastlagt ved den såkalte [[enevoldsarveregjeringsakten]] av 10. januar 1661, som adelen, geistligheten og borgerskapet i Danmark undertegnet. | ||
== Hyllingsmøtet i Norge == | == Hyllingsmøtet i Norge == | ||
I Norge ble [[ | I Norge ble [[Enevoldsarveregjeringsakten|suverenitetsakten]], likelydende med enevoldsarveregjeringsakten, undertegnet av de norske stender under hyllingsmøtet i Christiania den [[15. august 1661]]. | ||
I motsetning til i Danmark ble også bøndene (menige allmue) innkalt til hyllingsmøtet i Christiania, og bondestandens representanter var med og undertegnet suverenitetsakten sammen med adel, presteskap og borgerstand. Dokumentene fra hyllingsmøtet i Christiania har ikke bare rikshistorisk, men også i høy grad lokalhistorisk interesse. De er trykt i ''Aktstykker til de norske stændermøders historie bind 3''.<ref> Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-166, bind 3, utg. for Kjeldeskriftfondet, hefte 1 Oslo 1974, hefte 2 Oslo 1984.</ref>En finner der blant annet fullmaktene for representantene for prestene, borgerskapet og bøndene, med navn på fullmaktsgiverne og de valgte utsendingene. | I motsetning til i Danmark ble også bøndene (menige allmue) innkalt til hyllingsmøtet i Christiania, og bondestandens representanter var med og undertegnet suverenitetsakten sammen med adel, presteskap og borgerstand. Dokumentene fra hyllingsmøtet i Christiania har ikke bare rikshistorisk, men også i høy grad lokalhistorisk interesse. De er trykt i ''Aktstykker til de norske stændermøders historie bind 3''.<ref> Aktstykker til de norske stændermøders historie 1548-166, bind 3, utg. for Kjeldeskriftfondet, hefte 1 Oslo 1974, hefte 2 Oslo 1984.</ref>En finner der blant annet fullmaktene for representantene for prestene, borgerskapet og bøndene, med navn på fullmaktsgiverne og de valgte utsendingene. | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Det opplyste enevelde var en styreform som ble fremmet av flere filosofer på 1700-tallet. Tanken var at en opplyst, eneveldig monark var den eneste som kunne stå hevet over gruppeinteresser og beskytte befolkningen mot maktmisbruk fra for eksempel adel, kirke og verdslige embetsmenn, og at dette dermed var den beste styreform. | Det opplyste enevelde var en styreform som ble fremmet av flere filosofer på 1700-tallet. Tanken var at en opplyst, eneveldig monark var den eneste som kunne stå hevet over gruppeinteresser og beskytte befolkningen mot maktmisbruk fra for eksempel adel, kirke og verdslige embetsmenn, og at dette dermed var den beste styreform. | ||
== Referansar == | |||
<references/> | |||
[[Kategori:Monarki]] | [[Kategori:Monarki]] | ||