Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = [[Vardåsen sokn|Vardåsen]] | | sokn = [[Vardåsen sokn|Vardåsen]] | ||
| kommune = [[Asker kommune|Asker]] | | kommune = [[Asker kommune|Asker]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 92 | | gnr = 92 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0415 1.jpg|Engelsrud. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}</includeonly> | <onlyinclude><includeonly>{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0415 1.jpg|Engelsrud. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}</includeonly> | ||
'''[[Engelsrud (Asker gnr 92)|Engelsrud]]''' er gårdsnr. 92 i [[Asker kommune]], med adresse [[Drammensveien (Asker)|Drammensveien]] 987. Opprinnelig navn er Ingulfsrud av mannsnavnet Ingulf. Dialektuttalen var /ingulsru/. Engelsrud hadde kvern, registrert i 1690. Fra Engelsrudmyra på halvøya mellom [[Svinesjøen (Asker)|Svinesjøen]] og [[Ulvenvannet (Asker)|Ulvenvannet]] ble det tatt ut torvstrø til de fleste gårder i Asker i ca. 20 år frem til 1917. Gården hørte til Asker presteembete helt til 1838. I 1647 het prestens leilending Tore Jonssøn. [[Dikemark Jernverk]] bygslet gården i ca. 70 år til 1788. Erik Andersen, siste leilending på gården, kom fra [[Østenstad (gård i Asker)|Østenstad]] i 1813. Han kjøpte gården i 1838 og hadde den til sin død i 1850. I 1881 kjøpte Carl Martinsen Berger gården, og hans etterslekt har siden drevet hovedbølet, bruksnr. 92/1. Sønnesønnen Carl Berger drev campingplass på området mellom Drammensveien og Svinesjøen ca. 1950–65. Martin Berger har eid og drevet gården siden 1982. Våningshuset er fra 1948 og driftsbygningen fra ca. 1900, utvidet i 1962.</onlyinclude> | '''[[Engelsrud (Asker gnr 92)|Engelsrud]]''' er gårdsnr. 92 i [[Asker kommune]], med adresse [[Drammensveien (Asker)|Drammensveien]] 987. Opprinnelig navn er Ingulfsrud av mannsnavnet Ingulf. Dialektuttalen var /ingulsru/. Engelsrud hadde kvern, registrert i 1690. Fra Engelsrudmyra på halvøya mellom [[Svinesjøen (Asker)|Svinesjøen]] og [[Ulvenvannet (Asker)|Ulvenvannet]] ble det tatt ut [[torvstrø]] til de fleste gårder i Asker i ca. 20 år frem til 1917. Gården hørte til Asker presteembete helt til 1838. I 1647 het prestens leilending Tore Jonssøn. [[Dikemark Jernverk]] bygslet gården i ca. 70 år til 1788. Erik Andersen, siste leilending på gården, kom fra [[Østenstad (gård i Asker)|Østenstad]] i 1813. Han kjøpte gården i 1838 og hadde den til sin død i 1850. I 1881 kjøpte Carl Martinsen Berger gården, og hans etterslekt har siden drevet hovedbølet, bruksnr. 92/1. Sønnesønnen Carl Berger drev campingplass på området mellom Drammensveien og Svinesjøen ca. 1950–65. Martin Berger har eid og drevet gården siden 1982. Våningshuset er fra 1948 og driftsbygningen fra ca. 1900, utvidet i 1962.</onlyinclude> | ||
Gårdens areal er betydelig redusert gjennom årene. Ellef Eriksen Holmen kjøpte ca. 30 %, bruksnr. 92/2, i 1856. Området ble ikke bebygd som eget bruk og ble siden kjøpt av murmester Einar L. Yggeseth. Han kjøpte dessuten en betydelig del av gården i 1920, bruksnr. 92/15. Bruksnr. 92/3 [[Skrangla (Asker gnr 92/3)|Skrangla]] ble solgt til [[Dikemark sykehus]] i 1899. Det meste av disse arealene ble utparsellert til boliger mellom 1920 og 1990. På Skrangla er Dikemark idrettsanlegg bygd. [[Vardåsen skole]] ligger på del av Engelsruds opprinnelige grunn. | Gårdens areal er betydelig redusert gjennom årene. Ellef Eriksen Holmen kjøpte ca. 30 %, bruksnr. 92/2, i 1856. Området ble ikke bebygd som eget bruk og ble siden kjøpt av murmester Einar L. Yggeseth. Han kjøpte dessuten en betydelig del av gården i 1920, bruksnr. 92/15. Bruksnr. 92/3 [[Skrangla (Asker gnr 92/3)|Skrangla]] ble solgt til [[Dikemark sykehus]] i 1899. Det meste av disse arealene ble utparsellert til boliger mellom 1920 og 1990. På Skrangla er Dikemark idrettsanlegg bygd. [[Vardåsen skole]] ligger på del av Engelsruds opprinnelige grunn. | ||