Skribenter
87 027
redigeringer
→Enhetsbefal
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Den nye befalingsordningen fra 1930 må sees på bakgrunn av den tids politiske og sosiale motsetningsforhold, og var ikke primært funksjonelt begrunnet i Forsvarets kompetansebehov. Ordningen opphevet kategorien med underoffiserer og det ble innført en gjennomgående befalsutdannelse. Dette medførte at alt yrkesbefal i hæren fra og med [[sersjant]]s grad måtte ha gjennomgått [[befalsskole]]. Med [[examen artium]] kunne en så gå videre til [[Krigsskolen]]. En befalskoleutdannet sersjant ville ved videre ansettelse kunne rykke opp til fenrik og høyere offisersgrader på ansiennitet og erfaring, uten [[Krigsskolen]] og dette ble særlig aktuelt for [[avdelingsbefal]]et, noe som tidligere ikke var mulig annet enn helt unntaksvis. Tilsvarende også i Marinen, hvor underoffiserene ble «spesialoffiserer» med grader normalt fra fenrik til kapteinløyntant, og det ble innført en felles eller parallell grunnutdanning for alt befal i Sjøforsvaret ved [[Sjømilitære korps]] ([[Befalsskolen for Sjøforsvaret]]) i [[Horten]]. | Den nye befalingsordningen fra 1930 må sees på bakgrunn av den tids politiske og sosiale motsetningsforhold, og var ikke primært funksjonelt begrunnet i Forsvarets kompetansebehov. Ordningen opphevet kategorien med underoffiserer og det ble innført en gjennomgående befalsutdannelse. Dette medførte at alt yrkesbefal i hæren fra og med [[sersjant]]s grad måtte ha gjennomgått [[befalsskole]]. Med [[examen artium]] kunne en så gå videre til [[Krigsskolen]]. En befalskoleutdannet sersjant ville ved videre ansettelse kunne rykke opp til fenrik og høyere offisersgrader på ansiennitet og erfaring, uten [[Krigsskolen]] og dette ble særlig aktuelt for [[avdelingsbefal]]et, noe som tidligere ikke var mulig annet enn helt unntaksvis. Tilsvarende også i Marinen, hvor underoffiserene ble «spesialoffiserer» med grader normalt fra fenrik til kapteinløyntant, og det ble innført en felles eller parallell grunnutdanning for alt befal i Sjøforsvaret ved [[Sjømilitære korps]] ([[Befalsskolen for Sjøforsvaret]]) i [[Horten]]. | ||
Erfaringene fra [[andre verdenskrig]], [[Tysklandsbrigaden]] og etterhvert behov for befal som | Erfaringene fra [[andre verdenskrig]], [[Tysklandsbrigaden]] og etterhvert behov for befal som NATO-medlem gjorde at en på 1950-tallet gjeninnførte gradene oversersjant og stabsersjant i [[Hæren]], vingsersjant og stabsersjant i [[Luftforsvaret]], og kvartermester I og flaggkvartermester i [[Sjøforsvaret]], men dette ble avskaffet i 1975 og de som hadde disse gradene ble forfremmet til fenriker, løytnanter og kapteiner/kapteinløtnanter, slik at man gjeninnførte enhetsbefalet. | ||
Enhetsbefalskorpset skulle både produsere ledere fra troppsnivå til strategisk nivå og stabsoffiserer på alle nivåene i mellom, og det skulle også ivareta de mer tekniske oppgavene på lavt nivå slik som instruktøroppgaver, materiellvedlikehold og direkte lederskap. Ordningen var vertikalt orientert for å rekruttere ledere med breddekompetanse, og ikke horisontalt for å utvikle dybdekompetanse, og behovet for dette bare økte. Dette sammen med tilsettingsvilkårene for befalet (og vervede) med teknisk dybdekompetanse, skapte stor personellgjennomgang og større rekrutteringsomkostninger. Dette påvirket profesjonaliteten, kompetansen og effektiviteten. | Enhetsbefalskorpset skulle både produsere ledere fra troppsnivå til strategisk nivå og stabsoffiserer på alle nivåene i mellom, og det skulle også ivareta de mer tekniske oppgavene på lavt nivå slik som instruktøroppgaver, materiellvedlikehold og direkte lederskap. Ordningen var vertikalt orientert for å rekruttere ledere med breddekompetanse, og ikke horisontalt for å utvikle dybdekompetanse, og behovet for dette bare økte. Dette sammen med tilsettingsvilkårene for befalet (og vervede) med teknisk dybdekompetanse, skapte stor personellgjennomgang og større rekrutteringsomkostninger. Dette påvirket profesjonaliteten, kompetansen og effektiviteten. | ||