Erik Berentsen (1805–1878): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert »)
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Erik Berentsen.jpeg|miniatyr|Erik Berentsen]]
[[Fil:Erik Berentsen.jpeg|miniatyr|Erik Berentsen]]
'''[[Erik Berentsen (1805–1878)|Erik Berentsen]]''' (f.22.09.1805 på Høyland i [[Time kommune|Time]], død 10.05.1878 i [[Stavanger]]) var sønn av Berent Tørresen og Mari Undheim. Sammen med sine søsken måtte han i sin barndom være med å gjete sauer på den lille gården i Time. Det ble lite skolegang, og det var trange kår. Etter konfirmasjonen reiste han til Stavanger sammen med to av sine brødre [[Michael Berntsen Høyland (1812–1903)|Michael Berntsen]] (1815) og [[Tollak Berentsen]] (1817)
'''[[Erik Berentsen (1805–1878)|Erik Berentsen]]''' (født 22. september 1805 på Høyland i [[Time kommune|Time]], død 10. mai 1878 i [[Stavanger]]) var sønn av Berent Tørresen og Mari Undheim. Sammen med sine søsken måtte han i sin barndom være med å gjete sauer på den lille gården i Time. Det ble lite skolegang, og det var trange kår. Etter konfirmasjonen reiste han til Stavanger sammen med to av sine brødre [[Michael Berntsen Høyland (1812–1903)|Michael Berntsen]] (1815) og [[Tollak Berentsen]] (1817)


I 1842 gikk brødrene Erik og Michael i kompaniskap og opprettet firmaet E. & M. Berentsen som omfattet manufaktur, kolonial, isenkram, skipsrederi og silde handel. Kompaniskapet varte ikke så lenge, for allerede i 1849 skilte de lag. De arbeidet i samme bransjer stort sett, men det var Erik som drev det størst.
I 1842 gikk brødrene Erik og Michael i kompaniskap og opprettet firmaet E. & M. Berentsen som omfattet manufaktur, kolonial, isenkram, skipsrederi og silde handel. Kompaniskapet varte ikke så lenge, for allerede i 1849 skilte de lag. De arbeidet i samme bransjer stort sett, men det var Erik som drev det størst.


Virksomheten var etter hvert
Virksomheten var etter hvert blitt konsentrert om sei og sild, og han gjorde skipshandelen til byens største. I 1865 ble «Berentsens Reperbane» anlagt på Spilderhaugsområdet av Erik Berentsen og hans svigersønn [[Charles Racine]]. Det var den siste reperbane i bruk i Stavanger av i alt 10 stk. og den var i drift til 1917.
blitt konsentrert om sei og sild, og han gjorde skipshandelen til byens største. I 1865 ble «Berentsens Reperbane» anlagt på Spilderhaugsområdet av Erik Berentsen og hans svigersønn [[Charles Racine]]. Det var den siste reperbane i bruk i Stavanger av i alt 10 stk. og den var i drift til 1917.
[[Fil:Rachel Serine.JPG|miniatyr|Rachel Serine Fosse]]
[[Fil:Rachel Serine.JPG|miniatyr|Rachel Serine Fosse]]
I 1834 gifter Erik Berentsen seg med [[Rachel Serine Fosse]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234000760 Folketelling 1875 for 1103 Stavanger kjøpstad]</ref> f. 29.05.1813 - d. 14.07.1884) De fikk barna: [[Marie Berentsen|Marie]] (1835-1897) [[Caroline Berentsen|Caroline]] (1836-1958) og [[Lars Berentsen|Lars]] (1838-1896). Lars Berentsen var den som etter hvert
I 1834 gifter Erik Berentsen seg med [[Rachel Serine Fosse]]<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234000760 Folketelling 1875 for 1103 Stavanger kjøpstad]</ref> f. 29.05.1813 - d. 14.07.1884) De fikk barna: [[Marie Berentsen|Marie]] (1835-1897) [[Caroline Berentsen|Caroline]] (1836-1958) og [[Lars Berentsen|Lars]] (1838-1896). Lars Berentsen var den som seinere overtok over firmaet sammen med sin mor og svogeren Charles Racine. Fra 1892 var Lars innehaver av firmaet «E. Berentsen».
overtok over firmaet sammen med sin mor og svogeren Charles Racine. Fra 1892 var Lars innehaver av firmaet «E. Berentsen».
 
== Referanser ==
== Referanser ==
<references />
<references />
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer