Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
far til statsminister Jens Bratlie
Ingen redigeringsforklaring |
(far til statsminister Jens Bratlie) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Erik Bratlie.jpg|Erik Bratlie|Fra Totens bygdebok II (1953)}}'''[[Erik Bratlie]]''' (født 16. juni [[1814]] på [[Skalbukilen]] i [[Åsnes]], død 24. februar [[1890]] på [[Nesterud]] i [[Kolbu]]) var [[underoffiser]], sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i [[Nordre Land]] fra 1845 til 1855 og i [[Lensmenn i Vestre Toten|Vestre Toten lensmannsdistrikt]] fra [[1865]] til [[1890]]. | {{thumb høyre|Erik Bratlie.jpg|Erik Bratlie|Fra Totens bygdebok II (1953)}} | ||
'''[[Erik Bratlie]]''' (født 16. juni [[1814]] på [[Skalbukilen]] i [[Åsnes]], død 24. februar [[1890]] på [[Nesterud]] i [[Kolbu]]) var [[underoffiser]], sakfører og lensmann. Bratlie var lensmann i [[Nordre Land]] fra 1845 til 1855 og i [[Lensmenn i Vestre Toten|Vestre Toten lensmannsdistrikt]] fra [[1865]] til [[1890]]. | |||
Han var sønn av [[Erik Eriksen Skalbukilen]] og [[Karen Gundersdatter]]. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i [[1838]] tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i [[Fredrikstad]] med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i [[Hoff]] (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i [[Hoff tinglag]]. | Han var sønn av [[Erik Eriksen Skalbukilen]] og [[Karen Gundersdatter]]. Han tjenestegjorde som underoffiser i Østerdalske jegerkorps, og i [[1838]] tok han eksamen ved "1 ste Agerhussiske Infanteri-Brigades Underoffiser Undervisningsanstalt" i [[Fredrikstad]] med karakteren "udmerket godt". Fra 1833 til 1837 var han på kontoret hos lensmannen i [[Hoff]] (i Solør?), og i et par år holdt han auksjoner i [[Hoff tinglag]]. | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
I november 1845 ble han lensmann i [[Nordre Land]], og denne stillingen hadde han til utgangen av [[1855]]. Han begynte da som sakfører. Han eide garden [[Skiaker]] i [[Nordre Land]], og i en rekke år holdt han her straffefengsel for "[[Christians Amt]]'s vestre dalføre", og styrte dette. Mens han bodde i [[Nordre Land]], var Erik Bratlie omtrent hele tiden medlem av herredsstyre og formannskap; han var forlikskommissær, valgmann og overformynder. Bratlie var formann i direksjonen i interessentskapet for dampskipet "[[Løven]]" på [[Randsfjorden]]. | I november 1845 ble han lensmann i [[Nordre Land]], og denne stillingen hadde han til utgangen av [[1855]]. Han begynte da som sakfører. Han eide garden [[Skiaker]] i [[Nordre Land]], og i en rekke år holdt han her straffefengsel for "[[Christians Amt]]'s vestre dalføre", og styrte dette. Mens han bodde i [[Nordre Land]], var Erik Bratlie omtrent hele tiden medlem av herredsstyre og formannskap; han var forlikskommissær, valgmann og overformynder. Bratlie var formann i direksjonen i interessentskapet for dampskipet "[[Løven]]" på [[Randsfjorden]]. | ||
1. desember [[1865]] ble Erik beskikket til lensmann i [[Vestre Toten]]. Da han kom dit, kjøpte han garden [[Nesterud]] og bodde der like til sin død. Erik var gift med [[Bolette Sophie Meinich]] (1821-1870), datter av fogd [[Jens Christian Meinich]]. [[Hans Thomas Meinich|Hans Thomas]] og [[Jørgen Henrik Meinich]] var brødrene hennes. Erik og Bolette Bratlie fikk åtte barn. | 1. desember [[1865]] ble Erik beskikket til lensmann i [[Vestre Toten]]. Da han kom dit, kjøpte han garden [[Nesterud]] og bodde der like til sin død. Erik var gift med [[Bolette Sophie Meinich]] (1821-1870), datter av fogd [[Jens Christian Meinich]]. [[Hans Thomas Meinich|Hans Thomas]] og [[Jørgen Henrik Meinich]] var brødrene hennes. Erik og Bolette Bratlie fikk åtte barn, blant dem [[Jens Bratlie]], statsminister 1912-13. | ||
==Kjelder og litteratur== | ==Kjelder og litteratur== | ||