291 440
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 26: | Linje 26: | ||
I 1860 ble eldstesønnen Even tiltalt for tyveri og for å ha forlatt tjenesten. Etter rundt trekvart år i tjeneste hos sorenskriver [[Abraham Falch Muus (1789–1866)|Abraham Falch Muus]] forlot han tjenesten sommeren 1859. Han livnærte seg som dagarbeider en tid. På [[Grundsetmartn]] i mars 1860 festa han seg til tjeneste hos Anders Sætre i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] fram til [[mikkelsmesse]], mot lønn på ti spesidaler og et par sko. Så dro han hjemover til Vang, der han var på Kartomteneie med familien. I 1861 fikk han en sønn utafor ekteskap; gutten ble bare fire måneder gammel. I 1865 satt han fengsla på [[Botsfengselet]] i [[Oslo|Kristiania]], der han sona en dom på fem måneder og ti dager.<ref>{{digitalarkivet|pc00000001144448|Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 7, 1860-1862}}.</ref> Etter løslatelsen var han en tid på [[Rabstad (Vang gnr. 121)|Rabstad]] i Vang. I 1872 flytta han til [[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]], der han ble etterlyst for tyverier i [[Østerdalen]]. | I 1860 ble eldstesønnen Even tiltalt for tyveri og for å ha forlatt tjenesten. Etter rundt trekvart år i tjeneste hos sorenskriver [[Abraham Falch Muus (1789–1866)|Abraham Falch Muus]] forlot han tjenesten sommeren 1859. Han livnærte seg som dagarbeider en tid. På [[Grundsetmartn]] i mars 1860 festa han seg til tjeneste hos Anders Sætre i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] fram til [[mikkelsmesse]], mot lønn på ti spesidaler og et par sko. Så dro han hjemover til Vang, der han var på Kartomteneie med familien. I 1861 fikk han en sønn utafor ekteskap; gutten ble bare fire måneder gammel. I 1865 satt han fengsla på [[Botsfengselet]] i [[Oslo|Kristiania]], der han sona en dom på fem måneder og ti dager.<ref>{{digitalarkivet|pc00000001144448|Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 7, 1860-1862}}.</ref> Etter løslatelsen var han en tid på [[Rabstad (Vang gnr. 121)|Rabstad]] i Vang. I 1872 flytta han til [[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]], der han ble etterlyst for tyverier i [[Østerdalen]]. | ||
Han ble enkemann i 1882, og | Vi går tilbake til vår hovedperson, Erik Engebretsen. Han ble enkemann i 1882, og bodde da på [[Øvre Slemsrudeie (Vang)|Øvre Slemsrudeie]], en husmannsplass under [[Slemsrud (Vang gnr. 88)|Slemsrud]] i Vang. Der hadde familien også bodd da sønnen Martinus ble født i 1852. Erik bodde der igjen fra 1888 til 1891, og var da legdslem og fattigunderstøtta. | ||
I [[folketellinga 1900]] er han oppført som legdslem på [[Åker (Vang gnr. 7)|Åker]] i Vang.<ref>{{folketelling|pf01037051001692|Erik Ingebretsen|1900|Vang herred}}.</ref> | I [[folketellinga 1900]] er han oppført som legdslem på [[Åker (Vang gnr. 7)|Åker]] i Vang.<ref>{{folketelling|pf01037051001692|Erik Ingebretsen|1900|Vang herred}}.</ref> |
redigeringer