Erik Engebretsen (1820–1909): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 24: Linje 24:
Fra 1854 til 1861 er han nevnt som fattig inderst på [[Østre Kartomteie (Vang)|Østre Kartomteie]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham med kona og de tre barna på [[Store Opsalstuen (Vang)|Store Opsalstuen]], der han var husmann med jord.<ref>{{folketelling|pf01038032008726|Erik Ingebretsen|1865|Vang prestegjeld}}.</ref> I 1875 dukker han opp på [[Kartomtenstua (Vang)|Kartomtenstua]] som inderst og arbeider.  
Fra 1854 til 1861 er han nevnt som fattig inderst på [[Østre Kartomteie (Vang)|Østre Kartomteie]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham med kona og de tre barna på [[Store Opsalstuen (Vang)|Store Opsalstuen]], der han var husmann med jord.<ref>{{folketelling|pf01038032008726|Erik Ingebretsen|1865|Vang prestegjeld}}.</ref> I 1875 dukker han opp på [[Kartomtenstua (Vang)|Kartomtenstua]] som inderst og arbeider.  


I 1860 ble eldstesønnen Even tiltalt for tyveri og for å ha forlatt tjenesten. Etter rundt trekvart år i tjeneste hos sorenskriver [[Abraham Falch Muus (1789–1866)|Abraham Falch Muus]] forlot han tjenesten sommeren 1859. Han livnærte seg som dagarbeider en tid. På [[Grundsetmartn]] i mars 1860 festa han seg til tjeneste hos Anders Sætre i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] fram til [[mikkelsmesse]], mot lønn på ti spesidaler og et par sko. Så dro han hjemover til Vang, der han var på Kartomteneie med familien. I 1861 fikk han en sønn utafor ekteskap; gutten ble bare fire måneder gammel. I 1865 satt han fengsla på [[Botsfengselet]] i [[Oslo|Kristiania]], der han sona en dom på fem måneder og ti dager.<ref>{{digitalarkivet|pc00000001144448|Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 7, 1860-1862}}.</ref> Etter løslatelsen var han en tid på [[Rabstad (Vang gnr. 121)|Rabstad]] i Vang. I 1872 flytta han til [[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]], der han ble etterlyst for tyverier i [[Østerdalen]].
I 1860 ble eldstesønnen Even tiltalt for tyveri og for å ha forlatt tjenesten. Etter rundt trekvart år i tjeneste hos sorenskriver [[Abraham Falch Muus (1789–1866)|Abraham Falch Muus]] forlot han tjenesten sommeren 1859. Han livnærte seg som dagarbeider en tid. På [[Grundsetmartn]] i mars 1860 festa han seg til tjeneste hos Anders Sætre i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] fram til [[mikkelsmesse]], mot lønn på ti spesidaler og et par sko. Så dro han hjemover til Vang, der han var på Kartomteneie med familien. I 1861 fikk han en sønn utafor ekteskap; gutten ble bare fire måneder gammel. I 1865 satt han fengsla på [[Botsfengselet]] i [[Oslo|Kristiania]], der han sona en dom på fem måneder og ti dager.<ref>{{digitalarkivet|pc00000001144448|Even Eriksen|Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 7, 1860-1862}}.</ref> Etter løslatelsen var han en tid på [[Rabstad (Vang gnr. 121)|Rabstad]] i Vang. I 1872 flytta han til [[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]], der han ble etterlyst for tyverier i [[Østerdalen]].


Vi går tilbake til vår hovedperson, Erik Engebretsen. Han ble enkemann i 1882, og bodde da på [[Øvre Slemsrudeie (Vang)|Øvre Slemsrudeie]], en husmannsplass under [[Slemsrud (Vang gnr. 88)|Slemsrud]] i Vang. Der hadde familien også bodd da sønnen Martinus ble født i 1852. Erik bodde der igjen fra 1888 til 1891, og var da legdslem og fattigunderstøtta.
Vi går tilbake til vår hovedperson, Erik Engebretsen. Han ble enkemann i 1882, og bodde da på [[Øvre Slemsrudeie (Vang)|Øvre Slemsrudeie]], en husmannsplass under [[Slemsrud (Vang gnr. 88)|Slemsrud]] i Vang. Der hadde familien også bodd da sønnen Martinus ble født i 1852. Erik bodde der igjen fra 1888 til 1891, og var da legdslem og fattigunderstøtta.