lokalhistoriewiki.no

Erik Engebretsen (1820–1909): Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Erik Engebretsen (1820–1909) (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. okt. 2021 kl. 10:31

268 byte lagt til ,  7. okt. 2021
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Erik Engebretsen (1820–1909)|Erik Engebretsen]]''' (født [[8. september]] [[1820]] i [[Vang på Hedmarken]], død [[8. november]] [[1909]] samme sted) var [[husmann]] og arbeider.  
'''[[Erik Engebretsen (1820–1909)|Erik Engebretsen]]''' (født [[8. september]] [[1820]] i [[Vang på Hedmarken]], død [[8. november]] [[1909]] samme sted) var [[husmann]] og arbeider.  


Han var sønn av [[Engebret Eriksen (f. 1797)|Engebret Eriksen]] (f. 1797) og [[Lisbeth Larsdatter Narmo|Lisbeth Larsdatter]]. Han ble født på [[Narmoeie (Vang)|Narmoeie]], en plass under [[Narmo (Vang gnr. 33)|Narmo]].
Han var sønn av [[Engebret Eriksen (f. 1797)|Engebret Eriksen]] (f. 1797) og [[Lisbeth Larsdatter Narmo|Lisbeth Larsdatter]]. Han ble født på [[Narmoeie under Narmo vestre|Narmoeie]], en plass under [[Narmo (Vang gnr. 33)|Narmo]].


Erik ble døpt i [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]] den 12. november 1820.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070512930136|SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1813-1826, s. 173-174}}.</ref>
Erik ble døpt i [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]] den 12. november 1820.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070512930136|SAH, Vang prestekontor, Hedmark, H/Ha/Haa/L0007: Ministerialbok nr. 7, 1813-1826, s. 173-174}}.</ref>
Linje 9: Linje 9:
Fra 1839 til 1843 bodde han i [[Stange kommune|Stange]]. Han ble den 26. mars 1843 gift med [[Dorthea Johannesdatter (1817–1882)|Dorthea Johannesdatter]] (1817–1882). Hun var datter av [[Johannes Larsen Lillehageneie]] og [[Malena Andersdatter Lillehageneie]] fra plassen [[Lillehageneie (Stange)|Lillehageneie]] i Stange.  
Fra 1839 til 1843 bodde han i [[Stange kommune|Stange]]. Han ble den 26. mars 1843 gift med [[Dorthea Johannesdatter (1817–1882)|Dorthea Johannesdatter]] (1817–1882). Hun var datter av [[Johannes Larsen Lillehageneie]] og [[Malena Andersdatter Lillehageneie]] fra plassen [[Lillehageneie (Stange)|Lillehageneie]] i Stange.  


Vi kjenner til fem barn av Erik og Dorthea:
Vi kjenner til seks barn av Erik og Dorthea:


* [[Even Eriksen (f. 1842)|Even Eriksen]] (f. 1842). Født på Lillehageneie i Stange.
* [[Even Eriksen (f. 1842)|Even Eriksen]] f. 29. november 1842 på Lillehageneie i Stange.
* [[Johannes Eriksen (f. 1845)|Johannes Eriksen]] (f. 1845). Født på [[Hestsveen under Nedre Narmo]] i Vang.
* [[Johannes Eriksen (f. 1845)|Johannes Eriksen]] f. 27. april 1845 på [[Hestsveen under Nedre Narmo|Hestsveen under Vestre Narmo]] Vang.
* [[Maren Mattea Eriksdatter (f. 1848)|Maren Mattea Eriksdatter]] (f. 1848). Født på plass under [[Blæstad (Vang gnr. 67)|Blæstad]] i Vang.
* [[Maren Mattea Eriksdatter (1848–1851)|Maren Mattea Eriksdatter]] f. 21. juli 1848 på plass under [[Blæstad (Vang gnr. 67)|Blæstad]] i Vang, død 30. mai 1851 på Stor Opsaleie Vang
* [[Martinus Eriksen (1852–1856)|Martinus Eriksen]] (1852–1856). Født på [[Øvre Slemsrudeie (Vang)|Øvre Slemsrudeie]] i Vang, død på [[Østre Kartomteneie (Vang)|Østre Kartomteneie]] i Vang.
* [[Martinus Eriksen (1852–1856)|Martinus Eriksen]] f. 8. oktober 1852 på [[Øvre Slemsrudeie (Vang)|Øvre Slemsrudeie]] Vang, død 27. mars 1856 på [[Østre Kartomteneie (Vang)|Østre Kartomteneie]] Vang.
* [[Ludvig Eriksen (f. 1855)|Ludvig Eriksen]] (f. 1855). Født på [[Ormsætereie (Vang)|Ormsætereie]] i Vang.
* [[Ludvig Eriksen (f. 1855)|Ludvig Eriksen]] f. 26. september 1855 på [[Ormsætereie (Vang)|Ormsætereie]] Vang.
* [[Mathea Eriksdatter (f. 1860)|Mathea Eriksdatter]] (f. 1860). Født på [[Østre Kartomteneie (Vang)|Østre Kartomteneie]] i Vang.
* [[Mathea Eriksdatter (f. 1860)|Mathea Eriksdatter]] f. 8. april 1860 på [[Østre Kartomteneie (Vang)|Østre Kartomteneie]] Vang, død 12. februar 1941. Hun giftet seg 18. november 1888 i Vang kirke med Jens Pedersen født Nashougeie 22. september 1863 (sønn av Peder Johansen Åltomteie og Marie Jensdatter Myrsbakken),  død 22. desember 1945


Paret bosatte seg i 1844 på [[Hestsveen under Nedre Narmo]], som han fikk festet. Etter to år ble han husmann hos [[Jens Gjestvang]] på [[Hjellum (Vang gnr. 19)|Hjellum]]. Etter at han måtte flytte fra plassen skal han ha båret nag til Gjestvang, og i 1847 ble han tiltalt for ildspåsettelse på Hjellum. Også hans svoger [[Ole Johannesen Lindstad]], Dortheas bror, ble tiltalt. Det endte med at fraflyttinga fra plassen ble endelig for Eriks del.  
Paret bosatte seg i 1844 på [[Hestsveen under Nedre Narmo]], som han fikk festet. Etter to år ble han husmann hos [[Jens Gjestvang]] på [[Hjellum (Vang gnr. 19)|Hjellum]]. Etter at han måtte flytte fra plassen skal han ha båret nag til Gjestvang, og i 1847 ble han tiltalt for ildspåsettelse på Hjellum. Også hans svoger [[Ole Johannesen Lindstad]], Dortheas bror, ble tiltalt. Det endte med at fraflyttinga fra plassen ble endelig for Eriks del.  
Linje 24: Linje 24:
Fra 1854 til 1861 er han nevnt som fattig inderst på [[Østre Kartomteie (Vang)|Østre Kartomteie]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham med kona og de tre barna på [[Store Opsalstuen (Vang)|Store Opsalstuen]], der han var husmann med jord.<ref>{{folketelling|pf01038032008726|Erik Ingebretsen|1865|Vang prestegjeld}}.</ref> I 1875 dukker han opp på [[Kartomtenstua (Vang)|Kartomtenstua]] som inderst og arbeider.  
Fra 1854 til 1861 er han nevnt som fattig inderst på [[Østre Kartomteie (Vang)|Østre Kartomteie]]. I [[folketellinga 1865]] finner vi ham med kona og de tre barna på [[Store Opsalstuen (Vang)|Store Opsalstuen]], der han var husmann med jord.<ref>{{folketelling|pf01038032008726|Erik Ingebretsen|1865|Vang prestegjeld}}.</ref> I 1875 dukker han opp på [[Kartomtenstua (Vang)|Kartomtenstua]] som inderst og arbeider.  


I 1860 ble eldstesønnen Even tiltalt for tyveri og for å ha forlatt tjenesten. Etter rundt trekvart år i tjeneste hos sorenskriver [[Abraham Falch Muus (1789–1866)|Abraham Falch Muus]] forlot han tjenesten sommeren 1859. Han livnærte seg som dagarbeider en tid. På [[Grundsetmartn]] i mars 1860 festa han seg til tjeneste hos Anders Sætre i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] fram til [[mikkelsmesse]], mot lønn på ti spesidaler og et par sko. Så dro han hjemover til Vang, der han var på Kartomteneie med familien. I 1861 fikk han en sønn utafor ekteskap; gutten ble bare fire måneder gammel. I 1865 satt han fengsla på [[Botsfengselet]] i [[Oslo|Kristiania]], der han sona en dom på fem måneder og ti dager.<ref>{{digitalarkivet|pc00000001144448|Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 7, 1860-1862}}.</ref> Etter løslatelsen var han en tid på [[Rabstad (Vang gnr. 121)|Rabstad]] i Vang. I 1872 flytta han til [[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]], der han ble etterlyst for tyverier i [[Østerdalen]].
I 1860 ble eldstesønnen Even tiltalt for tyveri og for å ha forlatt tjenesten. Etter rundt trekvart år i tjeneste hos sorenskriver [[Abraham Falch Muus (1789–1866)|Abraham Falch Muus]] forlot han tjenesten sommeren 1859. Han livnærte seg som dagarbeider en tid. På [[Grundsetmartn]] i mars 1860 festa han seg til tjeneste hos Anders Sætre i [[Stor-Elvdal kommune|Stor-Elvdal]] fram til [[mikkelsmesse]], mot lønn på ti spesidaler og et par sko. Så dro han hjemover til Vang, der han var på Kartomteneie med familien. I 1861 fikk han en sønn utafor ekteskap; gutten ble bare fire måneder gammel. I 1865 satt han fengsla på [[Akershus landsfengsel|slaveriet]] i [[Oslo|Kristiania]], der han sona en dom på fem måneder og ti dager.<ref>{{digitalarkivet|pc00000001144448|Even Eriksen|Botsfengslet, Karakter-/fangebøker, nr. 7, 1860-1862}}.</ref> Etter løslatelsen var han en tid på [[Rabstad (Vang gnr. 121)|Rabstad]] i Vang. I 1872 flytta han til [[Sør-Fron kommune|Sør-Fron]], der han ble etterlyst for tyverier i [[Østerdalen]].


Han ble enkemann i 1882, og de bodde da på [[Øvre Slemsrudeie (Vang)|Øvre Slemsrudeie]], en husmannsplass under [[Slemsrud (Vang gnr. 88)|Slemsrud]] i Vang. Der hadde de også bodd da sønnen Martinus ble født i 1852. Erik bodde der igjen fra 1888 til 1891, og var da legdslem og fattigunderstøtta.
Vi går tilbake til vår hovedperson, Erik Engebretsen. Han ble enkemann i 1882, og bodde da på [[Øvre Slemsrudeie (Vang)|Øvre Slemsrudeie]], en husmannsplass under [[Slemsrud (Vang gnr. 88)|Slemsrud]] i Vang. Der hadde familien også bodd da sønnen Martinus ble født i 1852. Erik bodde der igjen fra 1888 til 1891, og var da legdslem og fattigunderstøtta.


I [[folketellinga 1900]] er han oppført som legdslem på [[Åker (Vang gnr. 7)|Åker]] i Vang.<ref>{{folketelling|pf01037051001692|Erik Ingebretsen|1900|Vang herred}}.</ref>
I [[folketellinga 1900]] er han oppført som legdslem på [[Åker (Vang gnr. 7)|Åker]] i Vang.<ref>{{folketelling|pf01037051001692|Erik Ingebretsen|1900|Vang herred}}.</ref>
Linje 34: Linje 34:
==Referanser==
==Referanser==


<references/>
<references />


==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* {{hbr1-1|pf01037051001692|Erik Engebretsen}}.
* {{hbr1-1|pf01037051001692|Erik Engebretsen}}.
* Tomter, Ole Jacob: ''Vangsboka : g.nr. 88–114''. Utg. [[Vang historielag (Hamar)|Vang historielag]]. 2013. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2018040448123}}.
* {{Vangsboka 4}}.


{{DEFAULTSORT:Engebretsen, Erik}}
{{DEFAULTSORT:Engebretsen, Erik}}
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1187503...1668574»