Erik Formo Løchen: Forskjell mellom sideversjoner

Løchen begynte på jusstudiet, men ble avbrutt da universitetet ble stengt av okkupasjonsmakten i 1943. Han forsøkte å ta seg over til Sverige, men ble  arrestert 17. februar 1944. Han satt  først i på [[Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt|Bredtvet]], deretter på [[Grini fangeleir|Grini]], før han ble  overflyttet til Berg arbeidsleir ved Tønsberg. 14. august 1944 slapp han ut, og var deretter aktiv i motstandsbevegelsen resten av krigen.

Etter krigen arbeidet Løchen først som jazzmusiker, som bassist. Han spilte blant annet i  Stein Lorentzens Storband (sammen med blant andre Bjarne Nerem og Carsten Klouman) og Rowland Greenbergs Swing Band, og han holdt også jazzkåserier i radio.

Fra 1950 arbeidet Løchen med film, først med korte dokumentarfilmer. Hans første film var Borgere av i morgen for Oslo kinematografer (1950). Fram til 1977 regisserte han nær 30 korte dokumentarfilmer, og var også klipper og manusforfatter på andres dokumentarfilmer. Han lagde dessuten reklamefilm. De fleste av filmene ble laget  innenfor produksjonsselskapet ABC-Film A/S, som Løchen var med å etablere i 1950.  

Løchen debuterte som spillefilmregissør i 1959, med ''Jakten'', som hadde en utradisjonell, modernistisk form, influert av Bertolt Brechts teaterteorier. Hans andre  spillefilm, ''Motforestilling'', kom i 1972, og var enda mer eksperimentell enn den første.  Løchen skrev dessuten manus til spillefilmene ''Knut Formos siste jakt'' (1973) og ''Fabel'' (1980), begge regissert av Jan Erik Düring.  

Fra 1981 til sin død var Løchen kunstnerisk leder i selskapet Norsk Film A/S.  

I adresseboka for Oslo for 1955 er Erik Løchen oppført i [[Lybekkveien (Oslo)|Lybekkveien]] 37 på [[Holmen (strøk)|Holmen]]. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført på den nærliggende adressen Lybekkveien 35c, og i adresseboka for 1980/81 er han oppført i [[Gråkamveien]] 20.

{{sitat|Han ble en fødselshjelper og en filmskole for mange, men så satt han inne med erfaring som få andre. ... Hadde Erik Løchen hatt enda mer av den praktiske sans som det ytterst mangesidige og krevende filmmediet nærmest forlanger av sine utøvere, ville vi i ham hatt en filmskaper som ikke bare var av internasjonalt format, men som også ville ha fått internasjonal anerkjennelse.}}

*[[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49323/970/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1970/71]