Erik Røring Møinichen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Møinichen ble utdannet jurist i 1824. I 1827 ble han kopist i [[Justisdepartementet]], og i 1829 kongelig fullmektig (embetsmann). I 1831 ble han byråsjef, og i 1837 ble han konstituert som ekspedisjonssekretær (tilsvarende dagens ekspedisjonssjef). Han ble fast i stillingen i 1839. I årene 1829 til 1843 var Møinichen medredaktør i ''[[Departements-Tidende]]''.
Møinichen ble utdannet jurist i 1824. I 1827 ble han kopist i [[Justisdepartementet]], og i 1829 kongelig fullmektig (embetsmann). I 1831 ble han byråsjef, og i 1837 ble han konstituert som ekspedisjonssekretær (tilsvarende dagens ekspedisjonssjef). Han ble fast i stillingen i 1839. I årene 1829 til 1843 var Møinichen medredaktør i ''[[Departements-Tidende]]''.
   
   
Møinichen var [[amtmann]] i [[Akershus]] 1843-55, med sete i hovedstaden. Mellom 1855 og 1870 var han sjef for flere departementer, blant annet [[Finansdepartementet]] og [[Justisdepartementet]] i i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]], [[Vogt-ministeriet]] og [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]]. 1842-43 var Mønichen ordfører i Christiania.
Møinichen var [[amtmann]] i [[Akershus]] 1843-55, med sete i hovedstaden. Mellom 1855 og 1870 var han sjef for flere departementer, blant annet [[Finansdepartementet]] og [[Justisdepartementet]] i i [[Løvenskiold/Vogt-ministeriet]], [[Vogt-ministeriet]], [[Sibbern/Birch/Motzfeldt-ministeriet]] og [[Frederik Stangs ministerium]]. 1842-43 var Mønichen ordfører i Christiania.


Møinichen arbeidet også for reformer innen fengselsvesenet, og var en pådriver for loven om Botsfengselet 1848 og oppførelsen av [[Oslo fengsel|det første botsfengsel]] i hovedstaden 1851. Han var også en pådriver for jernbaneutbyggingen og var medlem av kommunikasjonskommisjonen av 1845, og senere av direksjonen for Norsk Hoved-Jernbane fram til åpningen av den første jernbanen 1854.
Møinichen arbeidet også for reformer innen fengselsvesenet, og var en pådriver for loven om Botsfengselet 1848 og oppførelsen av [[Oslo fengsel|det første botsfengsel]] i hovedstaden 1851. Han var også en pådriver for jernbaneutbyggingen og var medlem av kommunikasjonskommisjonen av 1845, og senere av direksjonen for Norsk Hoved-Jernbane fram til åpningen av den første jernbanen 1854.
Skribenter
87 027

redigeringer