Erik Røring Møinichen
Erik Røring Møinichen (1797–1875) var født i Trondheim. Han var jurist, embetsmann, og politiker i hovedstaden, herunder ordfører. Han var gift med Emilie Sørensen, datter av en medisinprofessor.
Møinichen ble utdannet jurist i 1824. I 1827 ble han kopist i Justisdepartementet, og i 1829 kongelig fullmektig (embetsmann). I 1831 ble han byråsjef, og i 1837 ble han konstituert som ekspedisjonssekretær (tilsvarende dagens ekspedisjonssjef). Han ble fast i stillingen i 1839. Møinichen var amtmann i Akershus 1843-55, med sete i hovedstaden. Mellom 1855 og 1870 var han sjef for flere departementer, blant annet Finansdepartementet og Justisdepartementet. 1842-43 var Mønichen ordfører i Christiania.
Møinichen arbeidet også for reformer innen fengselsvesenet, og var en pådriver for loven om Botsfengselet 1848 og oppførelsen av det første botsfengsel i hovedstaden 1851. Han var også en pådriver for jernbaneutbyggingen og var medlem av kommunikasjonskommisjonen av 1845, og senere av direksjonen for Norsk Hoved-Jernbane fram til åpningen av den første jernbanen 1854.
Erik Røring Møinichen ble utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden i 1849 for fortjenestefull embedsvirksomhed.
Kilder og referanser
- Myhre, Jan Eivind: Oslo bys historie, bind 3, Hovedstaden Christiania, Cappelen 1990.
- Store Norske Leksikon om Møinichen.