Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Erik Ottesen Rosenkrantz''' (født [[1519]], død [[18. november]] [[1575]]) var en dansk adelsmann og [[lensherre]] på [[Bergenhus]] fra [[1560]] til [[1560]]. | {{thumb|No-nb digibok 2008040400003 0025 1.jpg|Erik Rosenkrantz, etter maleri. Fra ''Svanøen i Søndfjord'', 1912.}} | ||
{{thumb|No-nb digibok 2008040400003 0026 1.jpg|Helvig Hardenberg, Erik Rosenkrantz' kone. Fra ''Svanøen i Søndfjord'', 1912.}} | |||
'''Erik Ottesen Rosenkrantz''' (født [[1519]], død [[18. november]] [[1575]]) var en dansk adelsmann og [[lensherre]] på [[Bergenhus len|Bergenhus]] fra [[1560]] til [[1560]]. | |||
[[Rosenkrantz]]familien var en fremstående dansk adelsfamilie. Erik [[Rosenkrantz]] ble født i Tørning i Danmark, og ble i deler av oppveksten oppfostret av sin morfar i [[Brandenburg]] i Tyskland. Som ung mann gikk han i saksisk tjeneste. Gjennom sin farmor nedstammet han fra den norske [[Losna-ætten]] fra [[Sogn]], og arvet det store tilhørende godskomplekset i [[1547]]. Fra 1547 til [[1551]] bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen i [[1548]]. Fra 1551 til [[1560]] var han i Danmark og hadde flere viktige stillinger der. I [[1558]] ble han gift med [[Helvig Hardenberg]] (1540–1599). I [[1559]], rett etter kroningen av kong [[Frederik II]], ble han medlem av det danske riksrådet, og utpekt til lensherre i [[Bergenhus hovedlen]]. Han kom til Bergen [[21. juli]] [[1560]]. | |||
Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden Vestlandet mellom [[Lindesnes]] og [[Romsdal]], i tillegg til [[Nord-Norge]] fra [[Helgeland]] og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre ble preget av [[den nordiske sjuårskrigen]]. I [[1564]] okkuperte en svensk styrke [[Trøndelag]]. Rosenkrantz samlet på eget initiativ, og med trusler om dødsstraff for dem som nektet, en styrke på ca. 4000 mann av bønder fra [[Nordhordland]] og [[Sunnhordland]]. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. 22. mai inntok han [[Steinvikholm festning]] der den svenske styrken hadde forskanset seg. I [[1567]] samlet han en ny styrke av bønder fra [[Vestlandet]] for å komme [[Akershus festning]], som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var motstanden mot å gjøre krigstjeneste stor, og i [[1568]] sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk innvilget dette. [[31. august]] 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på Fyn. Han var stiftslensmann i Odense fra 1568 til 1572, og igjen i 1575. | Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden Vestlandet mellom [[Lindesnes]] og [[Romsdal]], i tillegg til [[Nord-Norge]] fra [[Helgeland]] og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre ble preget av [[den nordiske sjuårskrigen]]. I [[1564]] okkuperte en svensk styrke [[Trøndelag]]. Rosenkrantz samlet på eget initiativ, og med trusler om dødsstraff for dem som nektet, en styrke på ca. 4000 mann av bønder fra [[Nordhordland]] og [[Sunnhordland]]. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. 22. mai inntok han [[Steinvikholm slott|Steinvikholmen festning]] der den svenske styrken hadde forskanset seg. I [[1567]] samlet han en ny styrke av bønder fra [[Vestlandet]] for å komme [[Akershus festning]], som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var motstanden mot å gjøre krigstjeneste stor, og i [[1568]] sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk innvilget dette. [[31. august]] 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på Fyn. Han var stiftslensmann i Odense fra 1568 til 1572, og igjen i 1575. | ||
I tillegg til de militære tiltakene i forbindelse med krigen mot Sverige førte Rosenkrantz videre tiltakene som var satt i gang av forgjengeren, [[Christoffer Valkendorf]], for å avgrense [[hansaen|hanseatenes]] makt i Bergen. Han var ansvarlig for utbedringen av forsvarsverkene på Bergenhus festning, der han fikk bygd [[Rosenkrantztårnet]], et viktig landemerke i byen i dag. Han bygde også et bolighus for seg selv i byen, som i dag er kjent som [[Muren i Bergen]]. | I tillegg til de militære tiltakene i forbindelse med krigen mot Sverige førte Rosenkrantz videre tiltakene som var satt i gang av forgjengeren, [[Christoffer Valkendorf]], for å avgrense [[hansaen|hanseatenes]] makt i Bergen. Han var ansvarlig for utbedringen av forsvarsverkene på Bergenhus festning, der han fikk bygd [[Rosenkrantztårnet]], et viktig landemerke i byen i dag. Han bygde også et bolighus for seg selv i byen, som i dag er kjent som [[Muren i Bergen]]. | ||
Med kona, Helvig Hardenberg, fikk han | Med kona, Helvig Hardenberg, fikk han seks barn, de fem siste født i Bergen: | ||
* Sofie (1560-1593) | * Margrethe R. (1559-1577 Arreskov), ble 1566 oppdratt hos fru Anne Hardenberg, Knud Ebbesen Ulfeldts på Kogsbølle. | ||
* Sofie Rosenkrantz (1560-1593) gift i 1579 på Koldinghus med riksråd og statholder i Kbh. Breide Rantzau til Rantzausholm, Mogenstrup og Hellerup (1556 Segeberg-1618 Kbh.), sønn av statholder i Hertugdømmene Henrik R. til Breitenburg og Christina von Halle til Drakenburg og Rinteln samt gift 2. gang i Odense i 1598 med Karen Absalonsdatter Gøye og 3. gang på Kronborg i 1601 med Christence Corfitzdatter Viffert, enke etter Henrik Bille til Mogenstrup. | |||
* Otto (1562-1562) | * Otto (1562-1562) | ||
* En sønn, navn ukjent, død som spebarn | * En sønn, navn ukjent, død som spebarn | ||
* Anna (1565-1618) | * Anna Rosenkrantz til Søholm (1565-1618) gift i 1584 i Svendborg med Frands Rantzau til Rantzau, Schönweide mm. (1555 Segeberg-falt 21/2 1612 på Skjellinge Hede) (mor: Christina von Halle). | ||
* Jacob (1567-1616) | * Jacob Eriksen Rosenkrantz til Arreskov etc. (1567-1616), lensmann på Nyborg 1601-1610 og på Hagenskov 1610-1616. Gift i 1599 på Kærstrup med Pernille Henriksdatter Gyldenstierne til Rudbjerggård (1576-1622), datter av H. Knudsen G. og Mette Ottesdatter Rud. (10 barn.) | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Anne Brit Vihovde: ''Erik Rosenkrantz'', Bryggens museum | * Anne Brit Vihovde: ''Erik Rosenkrantz'', Bryggens museum | ||
* Leon Jespersen og Henrik Poulsen: «Rosenkrantz», i: Danmarks Adels Aarbog 1985-1987, s. 705-708. | |||
{{wikipedia|no}} | {{wikipedia|no}} | ||
{{DEFAULTSORT:Rosenkrantz, Erik}} | {{DEFAULTSORT:Rosenkrantz, Erik}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori:Personer | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Tyskland]] | |||
[[Kategori:Brandenburg]] | |||
[[Kategori:Bergen kommune]] | |||
[[Kategori:Adelige personer]] | [[Kategori:Adelige personer]] | ||
[[Kategori:Lensherrer]] | [[Kategori:Lensherrer]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1519]] | [[Kategori:Fødsler i 1519]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1575]] | [[Kategori:Dødsfall i 1575]] | ||
{{bm}} | |||