Skribenter
20 170
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Axel Scheel (samtale | bidrag) (Føyde til den førstefødte datter.) |
Axel Scheel (samtale | bidrag) mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Erik Ottesen Rosenkrantz''' (født [[1519]], død [[18. november]] [[1575]]) var en dansk adelsmann og [[lensherre]] på [[Bergenhus len|Bergenhus]] fra [[1560]] til [[1560]]. | '''Erik Ottesen Rosenkrantz''' (født [[1519]], død [[18. november]] [[1575]]) var en dansk adelsmann og [[lensherre]] på [[Bergenhus len|Bergenhus]] fra [[1560]] til [[1560]]. | ||
[[Rosenkrantz]]familien var en fremstående dansk adelsfamilie. Erik Rosenkrantz ble født i Tørning i Danmark, og ble i deler av oppveksten oppfostret av sin morfar i Brandenburg i Tyskland. Som ung mann gikk han i saksisk tjeneste. Gjennom sin farmor nedstammet han fra den norske [[Losna-ætten]] fra [[Sogn]], og arvet det store tilhørende godskomplekset i [[1547]]. Fra 1547 til [[1551]] bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen i [[1548]]. Fra 1551 til [[1560]] var han i Danmark og hadde flere viktige stillinger der. I [[1558]] ble han gift med Helvig Hardenberg (1540-1599). I [[1559]], rett etter kroningen av kong [[Frederik II]], ble han medlem av det danske riksrådet, og utpekt til lensherre i [[Bergenhus hovedlen]]. Han kom til Bergen [[21. juli]] [[1560]]. | [[Rosenkrantz]]familien var en fremstående dansk adelsfamilie. Erik [[Rosenkrantz]] ble født i Tørning i Danmark, og ble i deler av oppveksten oppfostret av sin morfar i Brandenburg i Tyskland. Som ung mann gikk han i saksisk tjeneste. Gjennom sin farmor nedstammet han fra den norske [[Losna-ætten]] fra [[Sogn]], og arvet det store tilhørende godskomplekset i [[1547]]. Fra 1547 til [[1551]] bodde han på en av sine norske eiendommer, og representerte den norske adelen ved kongehyllingen i [[1548]]. Fra 1551 til [[1560]] var han i Danmark og hadde flere viktige stillinger der. I [[1558]] ble han gift med Helvig Hardenberg (1540-1599). I [[1559]], rett etter kroningen av kong [[Frederik II]], ble han medlem av det danske riksrådet, og utpekt til lensherre i [[Bergenhus hovedlen]]. Han kom til Bergen [[21. juli]] [[1560]]. | ||
Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden Vestlandet mellom [[Lindesnes]] og [[Romsdal]], i tillegg til [[Nord-Norge]] fra [[Helgeland]] og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre ble preget av [[den nordiske sjuårskrigen]]. I [[1564]] okkuperte en svensk styrke [[Trøndelag]]. Rosenkrantz samlet på eget initiativ, og med trusler om dødsstraff for dem som nektet, en styrke på ca. 4000 mann av bønder fra [[Nordhordland]] og [[Sunnhordland]]. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. 22. mai inntok han [[Steinvikholmen festning]] der den svenske styrken hadde forskanset seg. I [[1567]] samlet han en ny styrke av bønder fra [[Vestlandet]] for å komme [[Akershus festning]], som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var motstanden mot å gjøre krigstjeneste stor, og i [[1568]] sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk innvilget dette. [[31. august]] 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på Fyn. Han var stiftslensmann i Odense fra 1568 til 1572, og igjen i 1575. | Bergenhus hovedlen omfattet på denne tiden Vestlandet mellom [[Lindesnes]] og [[Romsdal]], i tillegg til [[Nord-Norge]] fra [[Helgeland]] og nordover. Som lensherre var Rosenkrantz øverste sivile og militære leder i dette området. Tiden hans som lensherre ble preget av [[den nordiske sjuårskrigen]]. I [[1564]] okkuperte en svensk styrke [[Trøndelag]]. Rosenkrantz samlet på eget initiativ, og med trusler om dødsstraff for dem som nektet, en styrke på ca. 4000 mann av bønder fra [[Nordhordland]] og [[Sunnhordland]]. Med denne styrken seilte han nordover i april 1564. 22. mai inntok han [[Steinvikholmen festning]] der den svenske styrken hadde forskanset seg. I [[1567]] samlet han en ny styrke av bønder fra [[Vestlandet]] for å komme [[Akershus festning]], som var truet av svenskene, til unnsetning. Blant bøndene var motstanden mot å gjøre krigstjeneste stor, og i [[1568]] sendte kongen en granskningskommisjon til Bergen for å høre klagemål fra bøndene. Konklusjonen til kommisjonen er ikke kjent, men kort tid etter søkte Rosenkrantz avskjed og fikk innvilget dette. [[31. august]] 1568 forlot han Bergen. Resten av livet bodde han på Arreskov på Fyn. Han var stiftslensmann i Odense fra 1568 til 1572, og igjen i 1575. | ||