Erik Schia
Erik Schia (født 3. desember 1946, død 24. oktober 1993, Oslo) var arkeolog med særlig fokus på middelalderen.
Han sto i en årrekke i spissen for de arkeologiske undersøkelsene og utgravningene i Gamlebyen i Oslo og hadde stor kunnskap om det arkeologiske materialet fra det gamle Oslo. Han skrev også sin avhandling til magistergraden om funn av sko i middelalderens Oslo, og utviklet fra dette en nordeuropeisk skotypologi og -kronologi. Han var leder for Riksantikvarens utgravningskontor i Oslo fra 1975 til sin død.
Schia produserte en lang rekke publikasjoner om middelalderens Oslo, og han var en meget viktig pådriver for å få restene av den gamle byen fram i lyset. Han forfattet blant annet boka Oslo Innerst i Viken – Liv og virke i middelalderbyen, som ble utgitt i samarbeid med Riksantikvaren og Oldsaksamlingen på Aschehoug forlag i 1991.
Han døde i en arbeidsulykke i Gamlebyen i Oslo.
Ettermæle
Schia er begravet på Vestre gravlund sammmen med sine foreldre.
I 2011 ble plassen ved nordenden av Geitabru i Gamlebyen, nær ruinen av Clemenskirken, gitt navnet Erik Schias plass.
Bibliografi
- Krogstad, Morten og Schia, Erik: Vandring i Gamlebyen, Riksantikvaren, Oslo 1993
- Keller, Karl-Fredrik og Schia, Erik: Middelalderbyen i Oslo. Utg. William Dall, Prosjekthuset produksjon AS. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Schia, Erik: Oslo innerst i Viken. Utg. Aschehoug. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder
- Erik Schia på Wikipedia