Erik Werenskiold: Forskjell mellom sideversjoner

Erik Werenskiold var sønn av kaptein, kommandant og skogeier [[Fredrik Daniel Werenskiold]] (1800–1887) og Jensine Magdalene Ebeltoft (1815–1900). Han ble gift i 1882 i Paris med maler Sophie Marie Stoltenberg Thomesen (1849–1926), datter av konsul, skipsreder og stortingsmann Thomes Thomesen (1816–1887) og Berthe Martine Olea Debes (1825–1876). Han var far til geografi-professor [[Werner Werenskiold]] (1883–1961) og kunstneren [[Dagfin Werenskiold]] (1892–1977), og svoger til [[Fernanda Nissen]] (1862–1920).

Sommeren 1886 dannet Werenskiold og hans venner fra studietiden i [[München]] den såkalte «kunstnerkolonien» på gården [[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum]] i Bærum. Her var ekteparene Werenskiold og Skredsvig vertskap, mens [[Kitty Kielland]], [[Harriet Backer]], [[Eilif Peterssen]] og [[Gerhard Munthe]] var betalende gjester. I motsetning til sine malerkolleger malte Werenskiold få landskapsmotiver fra Bærum. I 1889 flyttet han til [[Solberg (gård i Bærum)|Solberg gård]] ved [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]], hvor han opplevde en blomstringstid i samvær med [[Christian Skredsvig|Christian]] og Maggie Skredsvig på [[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum]], Gerhard og Sigrun Munthe på [[Valler (gård i Bærum)|Valler]], Kitty Kielland og Harriet Backer i Sandvika, [[Fridtjof Nansen|Fridtjof]] og Eva Nansen på [[Lysaker]] samt [[Arne Garborg|Arne]] og [[Hulda Garborg]] på [[Labråten (Asker)|Labråten i Asker]]. I 1896 flyttet Werenskiold til sin nybygde villa «Gilje» på Lysaker. Peterssen, Munthe og Fridtjof Nansen bygde seg hus like ved, og rundt 1900 var Werenskiolds «Gilje» og Nansens «[[Polhøgda (Lysaker)|Polhøgda]]» møtesteder for den innflytelsesrike [[Lysakerkretsen]].

Erik Werenskiold er gravlagt i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet ble reist i 1949 av norske kunstnere, og er prydet med en bronsebyste av ham.