Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
I 1556 fikk så lensherre [[Evert Bild]] ordre fra kongen om å flytte til Kongsgården. Han flytta inn i et trehus ved østre ringmur, og starta med enkle reparasjoner på nordfløyen. Under [[Claus Daa]], som var lensherre 1613–1620, ble det utført grundigere reparasjoner, og Kongsgården ble omgjort til et renessanseslott. Omkring 1615 fikk han oppført et tårn i bindingsverk over porten. | I 1556 fikk så lensherre [[Evert Bild]] ordre fra kongen om å flytte til Kongsgården. Han flytta inn i et trehus ved østre ringmur, og starta med enkle reparasjoner på nordfløyen. Under [[Claus Daa]], som var lensherre 1613–1620, ble det utført grundigere reparasjoner, og Kongsgården ble omgjort til et renessanseslott. Omkring 1615 fikk han oppført et tårn i bindingsverk over porten. | ||
Da lensherrene ble erstatta av stiftsamtmenn etter | Da lensherrene ble erstatta av stiftsamtmenn etter innføringa av [[eneveldet]] i 1660 ,fortsatte Kongsgården å være deres tjenestebolig. [[Ove Bjelke]] fikk i 1672 revet tårnet over porten. I 1681 ble Trondheim ramma av en omfattende bybrann, kjent som [[Hornemannbrannen]]. Kongsgården klarte seg, men måtte tas i bruk til militære formål.Dette førte til at man murte igjen vinduene i østfløyen, og mot slutten av 1680-åra fikk samme fløy en ekstra etasje for å øke kapasiteten. Fjerning av ei trapp opp til hallen førte til at man i 1706 måtte støtte opp fløyen med store strebepillarer. Under militærperioden ble den også benevnt som Artillerigården. | ||
[[Bybrannen i Trondheim 1708|Bybrannen i 1708]] ramma Kongsgården, men ikke verre enn at den raskt kunne restaureres. Det ble oppført nye bygninger senere på 1700-tallet, med Feltartillerihuset i forlengelse av vestfløyen som den største. Den ble oppført 1753–1755, blant annet med stein fra ringmuren. Artillerilavetthuset ble oppført i vestenden av sørsida, trolig i 1780-åra. Det kom også et par militære magasinbygninger. | [[Bybrannen i Trondheim 1708|Bybrannen i 1708]] ramma Kongsgården, men ikke verre enn at den raskt kunne restaureres. Det ble oppført nye bygninger senere på 1700-tallet, med Feltartillerihuset i forlengelse av vestfløyen som den største. Den ble oppført 1753–1755, blant annet med stein fra ringmuren. Artillerilavetthuset ble oppført i vestenden av sørsida, trolig i 1780-åra. Det kom også et par militære magasinbygninger. | ||