Erland Frisvold: Forskjell mellom sideversjoner

(kategori)
 
(15 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Erland Frisvold.jpg|Erland Frisvold, ordfører i [[Harstad]] [[1911]]-[[1912]] og [[1926]]-[[1928]].|[[Sør-Troms Museum]], avd. Trondenes.}} '''[[Erland Frisvold]]''', oberst, stadsingeniør og ordfører i [[Harstad]], født [[13. mai]] [[1877]] på storgarden [[Kjæstad]] i [[Lom]], døde [[1971]]. Eldst av de åtte barna til gardbruker [[Pål Erlandsson Frisvold]] ([[1846]]-[[1912]]) og [[Anne Rolvsdotter Blakar]] ([[1850]]-[[1937]]). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så [[Sunde]] i [[Vågå]] før de overtok morens slektsgard [[Blakar]] i [[Lom]] i [[1890]]. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i [[Garmo]] i [[Lom kommune]], bare et steinkast fra [[Knut Hamsun]]s antatte fødested.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Erland Frisvold.jpg|Erland Frisvold, ordfører i [[Harstad]] [[1911]]-[[1912]] og [[1926]]-[[1928]].|[[Sør-Troms Museum]], avd. Trondenes.}}
{{thumb høyre|St. Olavs gate 30, Harstad.jpg|Erland Frisvolds hus i St. Olavsgate 30 i Harstad, sett fra sør. Huset ble i 1930 solgt til lærer Karl Reiersen og overtatt av Harstad kommune 1963 og revet - antakelig fordi det stod for nær opp til Harstad kirke|Kr. F. Holst.}}


Frisvold tok [[examen artium]] i [[1895]]. Han ble uteksaminert fra [[Krigsskolen|Krigsskolens]] øverste avdeling [[1899]], og fra [[Den militære høyskole]] i [[1902]].
'''[[Erland Frisvold]]''' (født [[13. mai]] [[1877]] på storgarden [[Kjæstad]] i [[Lom]], døde [[1971]]) var oberst, stadsingeniør og ordfører i [[Harstad]].
 
Han var eldst av de åtte barna til gardbruker [[Pål Erlandsson Frisvold]] ([[1846]]-[[1912]]) og [[Anne Rolvsdotter Blakar]] ([[1850]]-[[1937]]). Under Erlands oppvekst drev foreldrene først Kjæstad, så [[Sunde]] i [[Vågå]] før de overtok morens slektsgard [[Blakar]] i [[Lom]] i [[1890]]. Stedet Frisvold bestod i 2009 av fire forskjellige garder i [[Garmo]] i [[Lom kommune]], bare et steinkast fra [[Knut Hamsun]]s antatte fødested. Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, [[Paal Frisvold]].</onlyinclude>
 
Frisvold tok [[examen artium]] i [[1895]] og uteksaminert fra [[Krigsskolen|Krigsskolens]] øverste avdeling [[1899]], og fra [[Den militære høyskole]] i [[1902]].


Frisvold kom til Harstad i [[1904]] som matematikklærer ved [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen]]</onlyinclude>, hvor han senere var sjef i 10 år ([[1916]]-[[1925]]). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med [[Valdis Kaarbø]], datter av [[Rikard Kaarbø]]. I tiden [[1908]]-[[1911]] var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen [[1940]] var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om [[Narvik]].
Frisvold kom til Harstad i [[1904]] som matematikklærer ved [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen]]</onlyinclude>, hvor han senere var sjef i 10 år ([[1916]]-[[1925]]). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med [[Valdis Kaarbø]], datter av [[Rikard Kaarbø]]. I tiden [[1908]]-[[1911]] var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen [[1940]] var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om [[Narvik]].


Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[1911]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om.<br />
Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[1912]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om. ([[Kaistriden i Harstad 1908-1913]])<br />
Ifølge bygningskommisjonenes protokoller fikk Frisvold i 1908 byggetillatelse for hus og uthus i Gullhaugen. I 1918 fikk han endringstillatelse på St. Olavs gate 36. Ifølge familien solgte han dette huset til lærer Karl Reinertsen da han flyttet fra byen i 1930.


Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet|Borgerpartiets]] liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]).
Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet]]s liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]). En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen ''[[Harstad Tidende]]'' og videreførte den som offisielt organ for Høyre. 


Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører.
== Politisk engasjement ==
Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen (1930-åra)|Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general.


Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general. Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold (jr.), samarbeidet han bl.a. med Arne Fjellbu (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før denne ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige.
Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold jr., samarbeidet han bl.a. med [[Arne Fjellbu]] (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige.


Erland Frisvold var far til generalløytnant, sjef for Hæren 1961-1966, [[Paal Frisvold]].
== Bygde villa i St. Olavs gate 30, Harstad ==
Ifølge bygningskommisjonenes protokoller fikk Frisvold i 1908 byggetillatelse for hus og uthus i Gullhaugen. I 1909 festet han tomt på St. Olavs gate 30. I 1930 solgte han huset til lærer Karl Reinersen for kr. 24.000 og flyttet til ny militær stilling i Narvik.


== Samfunnsmessig engasjement ==
== Samfunnsmessig engasjement ==
Linje 23: Linje 29:
*Initiativtaker til bygging av [[Harstad komm. bad]] i 1911.
*Initiativtaker til bygging av [[Harstad komm. bad]] i 1911.
*Styreformann i Harstad elektrisitetsverk.
*Styreformann i Harstad elektrisitetsverk.
*Styreformann i Nord-Norges første interkommunale e-verk, [[Vågsfjord Kraftselsakap A/S]] fra 1918.
*Styreformann i Nord-Norges første interkommunale e-verk, [[Vågsfjord Kraftselskap|Vågsfjord Kraftselskap A/S]] fra 1918.
*Styreformann i [[Harstad Kraftverk]] fra 1919
*Styreformann i [[Harstad Kraftverk]] fra 1919
*Styreformann i [[Harstad Tidende]] A/S [[1919]]-1920.
*Styreformann i [[Harstad Tidende]] A/S [[1919]]-1920.
*Styreformann i [[Harstad Gasstasjon]] [[1920]].
*Styreformann i [[Harstad Gasstasjon]] [[1920]]. Han var også en av stifterne av gasstasjonen i [[1917]].
*Medlem av skolestyret.
*Medlem av skolestyret.
*Medlem av bygningsrådet og reguleringskommisjonen.
*Medlem av bygningsrådet og reguleringskommisjonen.
Linje 32: Linje 38:
*Medlem av byggekomiteen for [[Harstad sykehus]].
*Medlem av byggekomiteen for [[Harstad sykehus]].
*Medlem av direksjonen for [[Harstad Nye Sparebank]] og [[Senjens Privatbank]] mens bankene var under offentlig administrasjon.
*Medlem av direksjonen for [[Harstad Nye Sparebank]] og [[Senjens Privatbank]] mens bankene var under offentlig administrasjon.
== Anekdoter ==
*Egil Eggen, lektor ved [[Heggen videregående skole]], har fortalt at han som soldat lå på skytterbanen og plagdes med å treffe skiva. Han skrudde på siktet flere ganger, uten at det hjalp noe. Frisvold hadde lagt merke til dette og uttrykte seg kritisk til soldatens skytestilling med disse ord: «Skru ikke slik på siktet Eggen, skru heller på Dem selv».
*[[Sigurd Simensen]] har fortalt at det i Erland Frisvolds tid som gruppeleder for Borgerpartiet i 1920 ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 20 til 28 representanter. Under debatten om dette hadde Frisvold tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss fra de åtte nest beste.»


== Kilder ==
== Kilder ==
*Barth, Bj. Keyser: Norges militære embedsmenn 1929. Oslo 1930.
*Barth, Bj. Keyser: ''Norges militære embedsmenn 1929''. Oslo 1930.
*Kolden, Jon: ''Bygdabok for Lom 2'', Lom kommune 2002, side 503.
*Kolden, Jon: ''Bygdabok for Lom 2'', Lom kommune 2002, side 503.
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003.
*Informasjon fra Lom kommune.
*Informasjon fra Lom kommune.
*Samtale med Erland Frisvold (jr.) april 2014.
*Samtale med Erland Frisvold jr. april 2014.
*{{hbr1-1|pf01037045146474|Erland Frisvold}}.


== Anekdoter ==
*Egil Eggen, lektor ved [[Heggen videregående skole]], har fortalt at han som soldat lå på skytterbanen og plagdes med å treffe skiva. Han skrudde på siktet flere ganger, uten at det hjalp noe. Frisvold hadde lagt merke til dette og uttrykte seg kritisk til soldatens skytestilling med disse ord: «Skru ikke slik på siktet Eggen, skru heller på Dem selv».
*[[Sigurd Simensen]] har fortalt at det i Erland Frisvolds tid som gruppeleder for Borgerpartiet i 1920 ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 20 til 28 representanter. Under debatten om dette hadde Frisvold tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss fra de åtte nest beste.»
{{DEFAULTSORT:Frisvold, Erland}}
{{DEFAULTSORT:Frisvold, Erland}}
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
Linje 50: Linje 58:
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Fedrelandslaget]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Fødsler i 1887]]
[[Kategori:Fødsler i 1887]]
Linje 55: Linje 64:
[[Kategori:Forside 1970]]
[[Kategori:Forside 1970]]
{{f1}}
{{f1}}
{{bm}}
Skribenter
87 027

redigeringer