Erland Frisvold: Forskjell mellom sideversjoner

({{bm}})
 
(3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 10: Linje 10:
Frisvold kom til Harstad i [[1904]] som matematikklærer ved [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen]]</onlyinclude>, hvor han senere var sjef i 10 år ([[1916]]-[[1925]]). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med [[Valdis Kaarbø]], datter av [[Rikard Kaarbø]]. I tiden [[1908]]-[[1911]] var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen [[1940]] var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om [[Narvik]].
Frisvold kom til Harstad i [[1904]] som matematikklærer ved [[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen]]</onlyinclude>, hvor han senere var sjef i 10 år ([[1916]]-[[1925]]). 25. september 1925 ble han i statsråd utnevnt til major. I Harstad ble han gift med [[Valdis Kaarbø]], datter av [[Rikard Kaarbø]]. I tiden [[1908]]-[[1911]] var han ansatt som stadsingeniør i Harstad. Under krigen [[1940]] var han sjef for Infanteriregiment nr. 12 (Trøndelag), som deltok i kampene om [[Narvik]].


Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[1911]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om.<br />
Frisvold var ordfører og pådriver for [[Kaarbø-alternativet]] da Harstad bystyre i [[1912]] vedtok å kjøpe Kaarbø-kaia. Dette var en sak det hadde vært sterk politisk strid om. ([[Kaistriden i Harstad 1908-1913]])<br />


Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet]]s liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]). En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen ''[[Harstad Tidende]]'' og videreførte den som offisielt organ for Høyre.   
Under Frisvolds andre periode som ordfører i [[1926]] måtte kommunen søke gjeldsakkord, noe som hadde sammenheng med generelt dårlige tider og kommunens store investeringskostnader i forbindelse med utbygging av elektrisk kraft. Han var i [[1923]] innvalgt i bystyret på [[Borgerpartiet]]s liste, men skiftet senere parti til [[Høyre]]/[[Frisinnede Venstre]]). En kort periode i 1920 var han formann i et aksjeselskap som overtok lokalavisen ''[[Harstad Tidende]]'' og videreførte den som offisielt organ for Høyre.   


== Politisk engasjement ==
== Politisk engasjement ==
Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general.
Frisvold hadde et godt forhold til sin argeste politiske motstander, kommunisten [[Sigurd Simensen]], som bl.a. var varaordfører i [[1927]] mens Frisvold var ordfører. Imidlertid ble Frisvold engasjert i [[Fedrelandslaget]], noe som kom sterkt til uttrykk under [[Fridtjof Nansen i Harstad 1929|Fridtjof Nansens besøk i Harstad sommeren 1929]]. Da kjølnet det tidligere gode forhold mellom de to opponentene. Frisvold var også svært aktiv i [[Leidangen (1930-åra)|Leidangen]], (som ble oppløst i 1936). Han var Høyre-mann, men etter at han ble oberst i 1931 ser det ut til at han tilhørte de embetstro som mente at en så høy offiser måtte stå utenfor partipolitikken, i alle fall når man var oberst eller general.


Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold jr., samarbeidet han bl.a. med [[Arne Fjellbu]] (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige.
Han var blant de få høyere offiserene som aldri avga noen rapport om sin virksomhet under okkupasjonen. Men trolig var han med i Milorg på et eller annet nivå under krigen. Og ifølge hans sønn, Erland Frisvold jr., samarbeidet han bl.a. med [[Arne Fjellbu]] (senere biskop) i illegalt motstandsarbeid før Fjellbu ble forvist til Nord-Norge og senere måtte rømme til Sverige.
Linje 38: Linje 38:
*Medlem av byggekomiteen for [[Harstad sykehus]].
*Medlem av byggekomiteen for [[Harstad sykehus]].
*Medlem av direksjonen for [[Harstad Nye Sparebank]] og [[Senjens Privatbank]] mens bankene var under offentlig administrasjon.
*Medlem av direksjonen for [[Harstad Nye Sparebank]] og [[Senjens Privatbank]] mens bankene var under offentlig administrasjon.
== Anekdoter ==
*Egil Eggen, lektor ved [[Heggen videregående skole]], har fortalt at han som soldat lå på skytterbanen og plagdes med å treffe skiva. Han skrudde på siktet flere ganger, uten at det hjalp noe. Frisvold hadde lagt merke til dette og uttrykte seg kritisk til soldatens skytestilling med disse ord: «Skru ikke slik på siktet Eggen, skru heller på Dem selv».
*[[Sigurd Simensen]] har fortalt at det i Erland Frisvolds tid som gruppeleder for Borgerpartiet i 1920 ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 20 til 28 representanter. Under debatten om dette hadde Frisvold tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss fra de åtte nest beste.»


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 45: Linje 50:
*Informasjon fra Lom kommune.
*Informasjon fra Lom kommune.
*Samtale med Erland Frisvold jr. april 2014.
*Samtale med Erland Frisvold jr. april 2014.
 
*{{hbr1-1|pf01037045146474|Erland Frisvold}}.
== Anekdoter ==
*Egil Eggen, lektor ved [[Heggen videregående skole]], har fortalt at han som soldat lå på skytterbanen og plagdes med å treffe skiva. Han skrudde på siktet flere ganger, uten at det hjalp noe. Frisvold hadde lagt merke til dette og uttrykte seg kritisk til soldatens skytestilling med disse ord: «Skru ikke slik på siktet Eggen, skru heller på Dem selv».
 
*[[Sigurd Simensen]] har fortalt at det i Erland Frisvolds tid som gruppeleder for Borgerpartiet i 1920 ble fremsatt forslag om at bystyret burde utvides fra 20 til 28 representanter. Under debatten om dette hadde Frisvold tatt et overblikk over forsamlingen og kommentert: «Hvis denne forsamlingen er representativ for byens beste menn, så Gud fri oss fra de åtte nest beste.»


{{DEFAULTSORT:Frisvold, Erland}}
{{DEFAULTSORT:Frisvold, Erland}}
Skribenter
87 027

redigeringer